Spansk kjørvel har vært populær å plante i kjøkkenhagen, kanskje særlig fordi den smaker som anis eller lakris. Det er ei stor og villig plante som gjerne fikk en hedersplass i kjøkkenhagen.
Fra hage til natur
Men så begynte den å komme på avveier. Det skyldes både at hageeiere ble lei av den, gravde den opp og kasta den «utafor hagegjerdet» og at den setter frø som spirer villig. Ekspansjon kan bli påskyndet av at frø og planter blir spredt med maskiner, det kan være sein kantslått som fører med seg frø eller det kan være at jord med røtter blir flyttet. Arten har stort spredningspotensiale og den har evnen til å ta plass og fortrenge andre vekster og har dermed blitt vurdert til å være en fremmed art med svært høy risiko for å ødelegge for biologisk mangfold.
Ekspansiv art
Den etablerer seg i vei- og skogkanter, på skrotemark, i strandkanter, i ulike typer grasmark og gammel eng, men kan også gå inn i åpen skog på relativt dyp, næringsrik jord. Arten trives i fuktig klima og er særlig aggressiv på Vest- og Nordvestlandet. Arten er ekspansiv og fortrenger omtrent alle andre urteaktige karplanter der den etablerer seg. Arten er en gjengroingsart i kulturmarkseng som er en truet naturtype. Fra Telemark er det rapportert at spansk kjørvel fortrenger den sårbare orkidéen søstermarihand, men fortrengning av andre sårbare arter er sannsynlig også i andre landsdeler.
Spredning over lang tid
Forvillet spansk kjørvel ble oppdaget allerede på 1820-tallet i nærheten av herregårdsparker i Bergen, Oslo og Trondheim. Ekspansjonen i Hordaland begynte allerede godt før 1900 og i Sogn og Fjordane kanskje mellom 1900 og 1920. Dokumentert ekspansjon av betydning i Møre og Romsdal kom først etter 1960. I Trøndelag er spansk kjørvel i klar spredning. Arten finnes også forvillet i Lofoten og i Tromsø.
Tiltak mot spredning
