Oddveig Hosar og Eivind Øvrelid driver garden Søre Hosar på solsida i Skjåk. En gard med mjølkeku, drøye 400 moh. Fram til i fjor mjølka de kua på sætra. Garden har vært drevet økologisk i nær 30 år.
Gardbrukerparet ivra for oppstart av Forsøksringen Øko-Gudbrand. Mandelpotetdyrkinga ble bytta ut med økogrønnsaker for 20 år siden. I et Øko-Gudbrand prosjekt for ca. 15 år siden var målet å lage utstyr for litt mindre produksjoner. Eivind og økorådgiver Grim Jardar Aasgard, som leide hus på garden, kasta seg inn med liv og lyst og sveisa i stand utstyr. Noe er forkasta og noe videreutvikla. Eksempelvis har en vegbørste fått fjerna noen børster, og fått sveisa på skinner som beskytter planterekka i gulrotdyrkinga (se foto).
God agronomi
Oddveig og Eivind har en egen evne til å være på rett sted til rett tid, og dermed lykkes de godt med produksjonene på garden. Agronomien sitter i blodet og fingra. Det kjøres ikke noe fast vekstskifte, men eng snus etter behov. Korn, potet og grønnsaker såes og settes der de passer best i forhold til ugras og næringsforsyning. Et tradisjonelt økologisk landbruk hvor de gode agronomiske tiltaka funker, uten tilsats av lurium-midler. Ugraset tynes med konkurranse fra kulturplanter i god vekst, og jordarbeiding – korrekt utført til rett tid.
Med seg på laget har de Izabella Miezanko opprinnelig fra Polen. Sjøl om radrenserutstyret nå er blitt mer effektivt, må det lukes manuelt, og Iza slår de fleste ned i støvlene med sitt ekstremt raske og gode handverk.
Vatning skal man ikke sluntre med i disse tørre områda. Jorda i Skjåk er rik på kalium, og årtier med eng og storfemøkk har bygd opp et solid moldinnhold. Vatn må til for å få god næringsfrigjøring og god plantevekst.
Insektnett ligger på gulrot, kålrot og rødbeter mesteparten av vekstsesongen. Det går med mange arbeidstimer til å flytte insektnett ved radrensing og luking i løpet av en vekstsesong.
Økologisk setteløk
Gardbrukerparet produserte svært fin øko-stikkløk på kontrakt for Norgro noen år. De tørre forholda i Skjåk er som skapt for løkdyrking, og smittepresset av løksjukdommer er lågt. Dessverre fant løk- og bønneflua vegen til Skjåk. Innen regelverket er det tillatt å bruke plantevernmidlet Conserve som er et bakteriebasert middel. Dette var imidlertid uaktuelt for Eivind. Han syntes det ligna litt for mye på den konvensjonelle tankemetoden med symptombehandling, og det var nettopp derfor de la om til økologisk for 30 år siden.
Egne omsetningskanaler
De har funnet egne omsetningskanaler. Lenge leverte de til abonnementsordningene rundt omkring i landet. En gard med mjølkekyr må ha plass til både tankbil og slaktebil, så da var det plass til transportbiler for å hente paller med grønnsaker. De siste åra har salg via Gudbrandsdalsmat SA økt. Dette er et andelslag med matprodusenter i Gudbrandsdalen, og distribuerer matprodukt til butikker og serveringsteder. Spesielt viktig er en av nærbutikkene i Skjåk, som er svært dyktige og positive til å selge lokalproduserte matvarer. Ellers selges en betydelig del direkte fra kjølelageret på garden.
Sukkererter på "latmannsvis"
Litt lenger sør i bygda har Jan-Erik Mæhlum og familien et småbruk. Jan-Erik er rådgiver i NLR Innlandet og dyrker poteter og sukkererter på si. Han byttelåner jord med Eivind og Oddveig. Ifølge Jan-Erik drives sukkerertproduksjonen etter latmannsmetoden. Han legger ut en heldekkende svart vevd UV-stabilisert duk (jorddekke) på et passende areal av enga, tidlig på våren, året før han skal så sukkererter. Alt rotugraset dør under duken, og meitemarken står for jordarbeidinga uten fare for å bli spist av fugl. Det rapporteres om utrulige mengder meitemark og meitemarkkast under duken. I medio april brettes duk til side ca. 10 cm, og ertene såes i ei lita fure som er laga med et potetgrev e.l.
Radavstanden er 180 cm. Sårekkene forskyves 60 cm i forhold til fjorårets erterad, slik at samme «areal», om ikke samme jord, brukes i tre år. Det er mye rådyr, hjort og elg i området, så «viltgjerde» må til.
Duken brettes tilbake etter såing et par uker, for å beskytte mot frost, og tyne frøugraset som spirer etter såing. Jan-Erik slår ned stolper i såraden, og fester på sjølbindergarn som ertene kan klatre og støtte seg på. Nett av metall eller plast syns han fungerer dårlig, ikke minst fordi det ble et større avfallsproblem.
Vanlig åkersnegler kan oppformere seg i såradene med dryppvatning, men de klatrer sjelden høyt opp i erteplantene. En måte å redusere antallet snegl på er å ta seg en tur ut om kvelden og trampe i hjel noen. I løpet av kort tid kommer mange snegler for å ete opp sine døde artsfrender, og da bekjempes enda flere.
Avdem Gardsgrønt
Kjører du over neste fjellparti, kommer du til neste dalføre, nemlig Lesja. Her finner vi Avdem Gardsysteri og Avdem Gardsgrønt. Sofia Maria Bang Elm bergtar de fleste med sin iver og kunnskap, og ikke minst arbeidslyst.
Garden ligg på 600 moh. og det er fare for frost hele året. Derfor er bruk av fiberduk og insektnett et must. Et par enkle plasttunneler sørger for oppal og brukes for de mest sårbare vekstene. Innovasjon Norge har akkurat bevilga tilskudd til oppsetting av et skikkelig veksthus. Slik skal salgssortimentet bli enda mer variert.
Svigerfaren til Sofia pløyde opp det vesle beitet ved fjøset der det er trær og brukbar skjerming for vinden. Her ble markedshagen på drøye to dekar anlagt. Det skal forhåpentligvis ikke pløyes igjen.
Prinsippene i markedshagekonseptet er stort artsmangfold og minst mulig jordarbeiding. Kompost har også en vesentlig plass i konseptet. Sofia har foreløpig ikke kommet fram til et egna opplegg for kompostering av gardens kugjødsel. Kompost fra nærmeste avfallsselskap er heller ikke god nok. Derfor brukes pelletert hønsegjødsel.
De faste beda skal bearbeides minst mulig. Siden det er så tørt klima på Lesja, er det ikke opphøyde bed. Dette ville gjort vatningsjobben enda større enn den faktisk er nå. Det har blitt investert i en hel masse herlig småskalautstyr. Mye av utstyret kan brukes slik at du skal slippe å gå i grønnsaksengene.
Avdem Gardsgrønt omsetter varene som abonnementsalg, samt salg i Avdem Gardsysteri sin kafe, og et par andre kafeer i området. Sofia arrangerer også markedshagekurs. Kursene er fulltegna hver gang.
Denne reportasjen er hentet fra fagbladet Økologisk Landbruk nr. 4-2020.
