Kalenderen viser tidlig juli måned. Vårhveten duver kålgrønn i den milde sommervinden. Erik Sørli går fornøyd i åkeren og konstaterer at det foreløpig ser veldig bra ut. Og han vet hva han snakker om, bonden fra Skjeberg i Viken, som har vært økologisk korndyrker på 1300 dekar i snaut tjue år.
Vi skrur tida tilbake til 2004. Etterspørselen etter økologisk egg var økende, og Erik Sørli ble spurt om han ikke ville begynne med eggproduksjon. Han bygde dermed nytt hønehus. Samtidig la han også om planteproduksjonen til økologisk.
– Å være økologisk planteprodusent har gjort det morsommere å være bonde. Den konvensjonelle korndyrkinga gikk på autopilot, hvor det eneste som varierte var hvilket soppmiddel vi skulle sprøyte med og hva slags dose, forteller Erik Sørlie.
Tilpasser vekstskiftet
I vekstskiftet til Erik Sørli finner vi hvete, bygg, havre, åkerbønner og rødkløver til frø. Han dyrker vanligvis tre år med korn før rødkløver og deretter tre nye kornår. Men dette opplegget følges langt fra slavisk.
– Hvor jeg dyrker rødkløver kommer helt an på ugrasstatus. Her velger jeg ut skiftene med lite ugras, sier Sørli.
Og vekstskiftet har han planer om å utvide i framtida. Selv om Erik Sørli har prøvd høstraps tidligere, har han ikke gitt opp veksten.
– Jeg har prøvd høstraps, men ikke helt lykkes med det. Utfordringen har vært å få sådd rapsen tidlig nok. Til det trenger man en forgrøde som kan høstes tidlig, forklarer Sørli.
Grønne åkrer hele sesongen
Som frødyrker har Erik Sørli vært skeptisk til å bruke underkultur/fangvekster. Frykten er at vekstene skal skape et ugrasproblem i frøproduksjonen.
– Jeg har blitt flinkere til å bruke underkultur med årene, og det gir en mye bedre jordstruktur, sier Sørli.
Erik Sørli opplever at jorda tørker bedre opp om våren når han bruker underkultur med vekster som overvintrer. Han forteller videre at han ikke bruker underkultur konsekvent på alt areal. Det må sees i sammenheng med ugrassituasjon og planlagt ugraskamp.
– Der det er mye rotugras, og det kreves tiltak etter innhøsting, bruker jeg ikke underkultur. Man må velge om man vil ha underkultur eller gjøre ugraskamp på høsten, sier Sørli.
Hektisk jordarbeiding
Tidsvinduet for å bearbeide leirjorda på våren er lite, og for å rekke over alt arealet starter Erik Sørli med harving av noe areal på høsten. Her bruker han ei harv med gåsefotskjær.
– Jeg vårpløyer ikke alt arealet. Blant annet for åkerbønner, som skal såes tidlig, har jeg god erfaring med ei djup harving på våren. Det har fungert veldig bra, sier Sørli.
Han har også erfart at en suksessiv framgangsmetode i våronna blir det riktig for hans jord.
– Jeg pløyer ikke hele gården før jeg går i gang med neste arbeidsoppgave. Jeg tar skifte for skifte. Pløyer en dag og harver neste. Det viktigste er å råke med pløyinga til rett tid. Det skal ikke bli blank pløgsle fordi du ikke har tid til å vente på riktig tidspunkt, sier Sørli.
Erik Sørli praktiserer relativ dyp såing. På spørsmål om hvor dypt han sår, viser han fram en dybde tilsvarende fire til fem centimeter mellom pekefinger og tommel.
– Det er to grunner til at jeg velger å så såpass dypt. Det ene er for å sikre god spireråme. Det andre er for å kunne ugrasharve, forklarer han.
Tett åker mot ugraset
Og nettopp ugras er en av de største utfordringene Erik Sørli opplever i økologisk korndyrking. Han erfarer at det har blitt mer ugras i åkeren etter at han la om til økologisk, uten at han lar seg trykke ned av den grunn.
– Når du legger om til økologisk, må du tåle å se litt ugras, sier Sørli.
Han nevner flere tiltak som kan settes inn for å begrense både frøugras og rotugras. Men særlig én ting peker han ekstra på.
– Det absolutt beste middelet mot ugras er å lykkes med en god etablering av åkeren. En god åker konkurrerer veldig godt mot ugras, forteller Sørli.
Når det kommer til rotugras, er det kveke, tistel, åkerdylle og åkersvineblom som skaper størst utfordringer og som krever en bevisst strategi. Igjen nevner Erik Sørli på betydningen av en tett og god åker i kampen mot ugras.
Selv om Erik Sørli ikke ugrasharver alt areal, er han helt bevisst på effekten ei god blindharving har.
– Fem til ti dager etter såing, akkurat før kornet stikker opp, er det veldig viktig å være på med ugrasharva. Da får du tatt mye ugras, selv om det ikke ser ut til at det er noe ugras på åkeren. Det er også viktig at det er tørre forhold både før og etter ugrasharvinga, sier han.
Gjødsler stadig mindre
De økologiske verpehønsene gir en vesentlig andel av gjødsla som Erik Sørli har brukt for i løpet av en vekstsesong. Etter mange års økologisk drift har han også gjort seg erfaringer når det kommer til mengden gjødsel. Han har stadig redusert på gjødselmengden han kjører ut til åkervekstene, og er nå nede på en halv kubikk per dekar.
– Du trenger ikke gjødsle så mye som en trur. Det blir veldig fin åker allikevel, sier Sørli.
Møkka harves ned og ligger noen dager før det eventuelt pløyes.
– Man er avhengig av god jordfuktighet for å få god virkning av gjødsla, supplerer Sørli.
– Jeg har stadig gått ned på mengden gjødsel. Nå kjører jeg ut cirka en halv kubikk med hønegjødsel per dekar. Det er tilstrekkelig.
Økologisk motiverer
Med sine erfaringer er ikke Erik Sørli redd for å anbefale økologisk korndyrking for sine konvensjonelle kolleger, dersom de rette forutsetningene ligger til grunn. Her nevner han lysten til å utfordre sin egen agronomi og tilgang på husdyrgjødsel som viktige faktorer.
– Jeg tror mange kunne gjort det bedre med økologisk korndyrking, sier Sørli.
Han utfordrer også de som har økologisk husdyrhold til å legge om planteproduksjonen til økologisk.
– Det har blitt morsommere å være bonde. Man blir mer bevisst hvordan jordliv, planteliv, underkultur og vekstskifte henger sammen, sier Erik Sørli.
