Gjennom sommeren 2022 var det mange fine kornåkre å sjå på Østlandet. Dessverre er også noen av disse ugrasbefengte. For hver gule dylleblomst du har latt frø seg, har du fått 150 til 200 nye frø, som du vil måtte kjempe mot de nærmeste åra. De underjordiske utløperne er sprengfulle av opplagsnæring og har vokst videre utover. Tistelkolonien har flytta seg enda noen meter utover i løpet av sesongen, og kveka har fått flere kilometer med nye utløpere. Både åkertistel og kveka vokser helt ned til temperaturer på fem grader, så disse har du mulighet til å sulte ut med stubbharva på høsten. Åkerdylla har gått i dvale med tanke på å danne nye skudd, og dermed muligheten for aktiv utsulting – men like fordømt driver den fotosyntese og lagrer opplagsnæring.
Redusere på jordarbeidinga og energiforbruket
Det er flere fordeler med å redusere på jordarbeidinga. Forskning har vist at aggregatstabiliteten bedres overraskende raskt etter at plogen er parkert. Dette gjør at jorda blant annet er mindre utsatt for erosjon. Ønsker du å redusere på pløyinga i økologisk åkerkulturer, må du være enda flinkere på forebyggende tiltak. Dette er valg av arter og sorter – som spirer og etablerer seg raskt, og har langt strå og/eller brede blad som slipper mindre lys ned til bakken. Underkultur/fangvekster kan også hemme ugraset noe. Allsidighet i vekstskiftet har stor effekt ved at du kan velge kulturer som konkurrerer enda mer med ugraset. Her er eng et veldig godt eksempel. Ei eng som slåes tre ganger på Østlandet, vil være den mest effektive måten å tyne rotugrasa på. Og jeg kjenner faktisk en grønnsaksprodusent, som er så dyktig at så å si ingen frøplanter fikk satt nye frø i grønnsakskulturen.
Ved rett innstilling – av alle maskiner – bruker du mindre energi. Lågest mulig lufttrykk gir også redusert drivstofforbruk.
Start tiltak etter høsting
Ser du at ugraset har etablert seg godt, er det svært uheldig at det ikke utføres noe tiltak mellom høsting og våronn. Som nevnt vokser tistel og kveke ned til 5 grader, så disse vil helt klart oppformere seg. Riktignok vet vi at stubbharving og pløying på våren er best for åkerdylla, og like bra som jordarbeiding om høsten på kveke og åkertistel – men om du lar være å gjøre noe før til våren, har problemet blitt enda større.
Stubbharving på 8-10 cm dybde med noen ukers mellomrom, samt sen høstpløying, gir godt resultat på kveke og tistel, men har ingen effekt på åkerdylle. Bor du i områder med spesielle tiltak med tanke på vassdraga, kan kanskje beitepussing kompensere for noe jordarbeiding. Ubearbeida soner helt ned mot vatn, samt striper på tvers av fallet kan også redusere avrenninga. Den nye rotskjæreren har også vist at den gjør jobben sin godt på åkertistel, uten av overflatejorda bearbeides, men maskina er ikke kommersielt tilgjengelig enda.
Tenk konkurranse
Bruk høsten og vinteren på å tenke om det er andre ting du kunne gjort med tanke på bekjempelse av rotugras. Ville fangvekster sådd i vår ha gitt ugraset mer konkurranse? Italiensk eller flerårig raigras, med litt kvitkløver, eventuelt også sikori og tiriltunge, sådd litt etter at du har sådd kornet kan være aktuelt. Ei slik blanding kan du beite om høsten. Forsøk har også vist at beitepussing av en slik underkultur om høsten også tyner kveka godt.
Eldre svenske forsøk har vist at rotugras greier du best å holde i sjakk når du har mellom 40 og 50 prosent eng i vekstskiftet. Dette kan være vanskelig om du ikke har dyr, og du må kanskje søke samarbeid med noen andre som trenger fôr.
Har du ikke mulighet for samarbeid er grønngjødsling beste tiltak. Grønngjødsling er minst like mye et ugrastiltak som et næringsoppbyggingstiltak. (Faktum er vel heller at med grønngjødsling blir det en del tap av næring, både til luft og vatn). Har tistel eller åkerdylle etablert seg godt, må nok enga ligge lenger enn ett år, og den må slåes og pusses ofte. Grønngjødslingstilskuddet gis ikke på samme sted flere år, men det er viktig å få vekk ugraset. Du må velge arter i blandinga som tåler flere gangers pussing. Erfaringer fra Vestfold viste klar bedring av tistelforekomsten ved å øke til 3 slåtter. Ønsker du å redusere på jordarbeidinga, sår du grønngjødslinga som gjenlegg. Har dylla vokst deg over huet, er nok stubbharving om våren og dermed utsulting av åkerdylla, etterfulgt av pløying og såing av grønngjødsling beste tiltak. Vårbrakking fører til utsatt såing, og utsatt såing gjør at kornet busker seg dårlig. Åkeren blir gissen, og overlevende ugras får på ny god fart. Da må såkornmengden økes betraktelig, eller helst – at du sår grønngjødsling/fangvekst.
Valg av redskap
Vi vet at ulike maskiner har ulik effekt på rotugraset, men det er sjølsagt teoretisk å ha tilgang på alle typer maskiner. Du må velge redskapet som løser de fleste problemene ugraset volder deg, maskina som passer jordarten du har, og maskina fra det firmaet som gir deg best service og pris. Det er fordeler og ulemper med alt utstyr. Tinder av ulike slag, forstyrrer og drar av, gåseføtter skjærer av, og skåler kutter opp. Alle forstyrrer, men noen fungerer bedre på noen ugras enn andre.
Skålharv fungerer bra på kveka, og dylla om våren. Har du relativt mye eng i vekstskiftet er skålharva uansett best. På garder med mye eng er åkerdylla og tistel sjelden problematisk, pluss at det er nyttig å få kutta opp enga godt nok før pløying. Kvick-Finn maskina fungere bra både på åkertistel og kveke. Den kutter tistelplantene rett av fordi den skjærer gjennom hele jordprofilet, samtidig som den fører mange kvekeutløpere opp på jordoverflata så de kan tørke ut.
Rotskjæreren gjennomsjærer hele jordprofilet ca 20-25 cm djupt. og har svært god effekt på åkertistel. Tistelskuddene blir kutta, uten at øvre jordlag bearbeides. I områder med fare for erosjon er dette svært interessant. Direkteeffekten på kveke og dylle er nok mindre enn nevnte maskiner, men selvfølgelig har den en viss forstyrrende effekt. I forsøk har rotskjæreren blitt kjørt der det er fangvekst av raigras uten at fangveksten skades nevneverdig. Maskina er fortsatt under utvikling hos Kverneland. Hvordan den fungerer på stenrik jord, vet vi litt for lite om.
Og selvfølgelig: Fullgod effekt på rotugras, får du først når du pløyer djupt. For å få ei god pløying, skal du ikke stubbharve djupere enn 8-10 cm, fordi landsida på plogen må ha fast vegg for å kunne gå godt. Om du velger å stubbharve en gang om høsten, og utføre pløyinga om våren kan du harve litt djupere, fordi jorda vil sette seg igjen gjennom vinteren.
Poenget er at en oppskrift passer sjelden alle – og du må kanskje velge litt forskjellige tiltak hele tida. Det er dette som er god agronomi. Og med list og lempe lar faktisk ugraset seg bekjempe.
