Nordiske verktøy for beregning av klimagassutslipp på gården viser at husdyrgjødselhåndteringen er ett av områdene med høyest utslipp.
Les mer ›Stadig flere ønsker å lage egne grønnsaksmåplanter. Mange begynner i det små med enkelt utstyr. Forholdet mellom lysmengde og temperatur, og kvaliteten på lyset bestemmer hvor kompakte plantene blir.
Les mer ›Hva slags graskvalitet og hva du skal bruke graset til, i tillegg tørrstoffprosent, er med å bestemme hvilket ensileringsmiddel du skal velge.
Les mer ›Markedshagedyrking: Dersom du velger å produsere økologiske grønnsaker som levevei eller inntektsgivende virksomhet, må du også rette oppmerksomheten mot effektivitet i produksjonen.
Les mer ›Mindre jordarbeiding, allsidig og sammenhengende plantekultur, samt moderat gjødsling, er noen tips for å fremme mykorrhiza.
Les mer ›Bringebærdyrking har hatt kraftig framgang i de siste femten årene og har blitt en viktig bærkultur rett etter jordbær i omfang. Produksjonsvolumet er mer enn doblet de siste 15 årene.
Les mer ›I februar 2020 var en liten delegasjon fra Norge to dager i UIltuna utenfor Uppsala på den svenske Vallkonferensen. Vi fikk med oss mange interessante og lærerike innlegg. Her får du noen smakebiter.
Les mer ›Det finnes mye råd og erfaring om hvordan dyrke økologiske grønnsaker. Derimot finnes det lite tilgjengelig kunnskap om hvordan få eller beregne lønnsomhet i produksjonen.
Les mer ›– Jeg ville gjerne ha ei tørke som var fleksibel og hadde god kapasitet. Derfor falt vi ned på denne løsningen – der hele tørkearealet er en sammenhengende flate, forteller Erling Gjessing.
Les mer ›Noen har fått gjenlegg med mer avling enn de er vant til på denne tida. Det kan da være fristende å slippe dyra utpå for å beite dette. Det skal du være forsiktig med.
Les mer ›Kveka bør bekjempes når den er på sitt svakeste, det vil si når den er har 3-4 blader (kompensasjonspunktet).
Les mer ›Gras og andre vekster forbereder seg til vinteren ved å lagre energi og gjennomgå en herdingsprosess.
Les mer ›Høst betyr ofte mindre opptørking og fuktigere forhold mange steder, samtidig som det skal høstes gras, treskes korn og presses halm.
Les mer ›Flere steder i Europa sås vinterherdige erter sammen med rug eller rughvete om høsten. Av det høster de et proteinrikt fôr i mai/juni.
Les mer ›Gjenlegg som sås i juli eller august kalles gjerne tidlig høstgjenlegg selv om det faktisk er sådd i en sommermåned. Men ofte oppfatter vi jo august som en høstmåned.
Les mer ›Beite kan være den billigste og beste høstemetoden, men graset blir fort for langt og da blir det grovt og opptaket ikke optimalt. Skal du få et bra opptak er den optimale grashøgda 12–18 cm.
Les mer ›Jord i god hevd med rett pH, god pløying, moderat gjødsling og bruk av dekkvekst, er et godt grunnlag for et vellykka gjenlegg.
Les mer ›Vi skriver fortsatt mai i kalenderen, men flere steder i Norge begynner bønder å klargjøre seg for førsteslåtten. Og da er det forskjellige forberedelser og tiltak som skal gjøres.
Les mer ›Resultater fra forsøk med purre har gitt kunnskap om hvordan fiskegrakse og algefiber virker som gjødsel, gitt hver for seg eller i kombinasjon.
Les mer ›Er det noe poeng med artsblandinger eller er det bedre å satse på en til to arter som er produktive? Med dette spørsmålet åpna Marit Jørgensen fra NIBIO sitt innlegg under Øko 2020 i januar.
Les mer ›