Økosolbær er en kunnskapskrevende produksjon

07.07.2020 (Oppdatert: 07.07.2020) Jørn Haslestad

Det økologiske bærarealet her i landet er begrenset i omfang. Imidlertid har enkelte bærprodusenter drevet økologisk i mange år og har klart å finne driftsmetoder som fungerer. Økologisk solbær dyrkes flere steder, og i Innlandet er det lang erfaring med slik produksjon.

Markdag i økosolbær hos Stine Mølstad og Øistein Reppe. Stine helt til høyre og Øistein nummer to fra høyre med ryggen til. (Foto: Jørn Haslestad)

I det tidligere Hedmark fylke, nå Innlandet, er det lange tradisjoner for solbærdyrking til industri med tidligere industrimottak i Brumunddal. For 15 år siden ble det også etablert mindre arealer økologisk solbær som fortsatt er i god produksjon. I begynnelsen av juni møttes dyrkerne til markvandring hos to økoprodusenter på Nes i Ringsaker.

Både øko og konvensjonelt

Neshalvøya i Mjøsa er kjent for bærproduksjonen, og her har Stine Mølstad, sammen med sin mann Øistein Reppe, vært solbærdyrkere i 15 år. Stine og Øistein dyrker solbær til industri, og har store arealer i konvensjonell drift. For tre år siden ble det lagt om jord og tilplantet med økologiske solbærplanter på et felt adskilt fra resten av arealene på gården. Økoarealet er plantet til med i hovedsak sorten Ben Tron, i tillegg til noen rader av sorten Kristin.

Ugras en trussel i etableringen

I etableringsfasen er solbærplantene små og skjermer lite mot framveksten av ugras. Å beskytte plantene de to første årene er av stor betydning for å unngå at feltet gror ned i ugras. Stine og Øistein vurderte flere løsninger mot ugras i etableringen, men landet på å dekke radene med nedbrytbar biofilm. Biofilmen dekker inntil plantene i en startfase, men vil etter hvert gå i oppløsning og mister noe av dekkeevnen.

Feltet er nå kommet i god vekst og er over den verste fasen med ugraspress. I vår ble derfor restene av biofilmen fjernet manuelt, og de vil forsøke å klippe gras og ugras helt inntil planteraden. Det blir viktig framover å hindre at problemugras, som gir vekstproblemer for solbærplantene, får etablere seg i feltet. Eksempel på slike arter kan være brennenesle, krypsoleie og kveke. I forkant av etableringen av solbærfeltet ble jorda brakket for å tyne flerårig ugras.

Graskompost langs raden

Ikke langt unna Stine og Øistein, har Helge Hvoslef drevet økosolbær i 15 år, og har mye erfaring med produksjonen. Helge har vært inspirator for flere som har ønsket å prøve økologisk, og han har solbærproduksjonen som hovedlevevei på garden. Han erfarer at ugraset er krevende å handtere, men har funnet sin måte å håndtere dette på.

Foruten hyppig klipping av all grasvekst i feltet, samler han opp alt graset og legger dette i ranker inntil planteraden for kompostering. Graset som samles her gir flere effekter, har Helge erfart. For det første er det en klar ugraseffekt med redusert ugrasvekst når gras legges langs raden. For det andre bidrar graskomposten til næringstilførsel for solbærplantene, og for det tredje sørger komposten for redusert fordamping fra jordoverflaten, noe solbærdyrkeren virkelig fikk se effekten av i tørkesommeren i 2018. Helge har nemlig ikke vanning til arealene sine og er sårbar ved langvarig tørke.

Fornying av solbærbuskene

En solbærbusk produserer bær og gir avling på greinene som vokser fram. Dette er en kontinuerlig prosess over år, men fullvokste busker vil over år få redusert greinvekst sammenlignet med unge busker. Etter flere år i produksjon vil greinene etter hvert svekkes og produksjonen går ned, ofte vil større deler av greinene tørke delvis inn. Å fornye greinene er derfor påkrevd for å kunne produsere god avling på unge greiner.

Solbærdyrkerne på Nes har erfart at fornying av buskene gjøres mest rasjonelt ved å skjære ned hele buskene enten på høsten eller tidlig om våren. Slik totalbeskjæring gir en veldig fin gjenvekst av nye skudd i rikt monn som vil komme i full bæring etter to år, mens en allerede året etter vil kunne få opp mot halv avling i slike felt.

Skadedyr og sjukdom

Flere sjukdommer angriper solbær, og bladsjukdommene er blant de viktigste. Sorten Ben Tron er regnet som relativt sterk mot spesielt bærbuskbladfall, men er mottagelig for bærbuskbladflekk.

Stine og Øistein erfarer at bærbuskbladflekk kan gjøre en del skade og bruker noe kobbersprøyting på bladene før blomstring, for å forebygge mot angrep av dette, noe som er tillatt i økologisk produksjon.

Helge Hvoslef har levd godt med trusselen om sjukdomspress i sine felt, på tross av ingen sprøyting. Imidlertid erfarer han at gråskimmel på bærene etter høsting kan være problematisk under fuktige høsteforhold, da han omsetter en del bær til friskkonsum og kjølelagrer disse noen dager etter høsting. Her er det noe forskjell mellom sortene i hvilke som lettere får gråskimmelangrep, sier Helge. Han mener Ben Tron er sterkest mot gråskimmel.

Flere skadedyr er å finne i solbærbuskene, men det er først når forekomstene når store antall at skadeomfanget går på avlingen løs. Helge Hvoslef forteller at han har fryktet store angrep av de mest fryktede skadedyrene, som solbærbladveps, solbærgallmidd og ripsskuddmøll, men at han gjennom mange år uten sprøyting ikke har hatt vesentlige skader forvoldt av skadedyr.

Et mindre angrep av solbærbladveps i tørkesommeren 2018 ble ikke av noe større omfang, og buskene fikk stå i fred ut over sommeren. Stine og Øistein er spente på om hvorvidt skadedyrproblematikken framover vil være handterbar i deres store økofelt. I økologisk er det få alternativer mot skadedyr.

 

Hold deg oppdatert!

Denne artikkelen står på trykk i fagbladene Norsk Frukt og bær nr. 3-2020 og Økologisk Landbruk nr. 2-2020.

Vil du holde deg oppdatert og lære mer om økologisk produksjon?

Bestill et abonnement på fagbladet Økologisk Landbruk!

Økologisk solbærdyrking på Nes i Innlandet

 

Stine Mølstad og Øistein Reppe dyrker med en planteavstand på ca. 0,5 meter mellom plantene og ca. 3,5 meter mellom radene. Plantene ble etablert som barrotsplanter i 2017 og 2018 og var på forhånd rotet i et oppalsbed. Vanningen i økofeltet skjer ved dryppslanger som ligger langs hver rad. Økoarealet er på ca. 35 daa.

 

Helge Hvoslef dyrker med 1,5 meter mellom plantene og 3 meter mellom radene. Plantene her er etablert både som barrotsplanter og delvis som vedstiklinger. Helge dyrker i hovedsak Ben Tron, men har også sortene Ben Nare, Kristin og Narve Viking, og høster delvis ved bankehøsting og delvis ved handplukking. Ben Tron er favorittsort både på avling og bærkvalitet. Helge har ca. 10 daa solbær.

 

Under graskomposten til Helge Hvoslef omdannes gras til jord. Her florerer det med meitemark, og råmen i jorda er god på tross av nærmere to uker uten nedbør. (Foto: Stine Mølstad)

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.