Glade vinnere av Nordnorsk Økomatpris 2020

28.11.2020 (Oppdatert: 28.11.2020) Ellen Reiersen

Marielle de Roos og Hugo Vink, som driver Lofoten Gårdsysteri, er vinnerne av Nordnorsk økomatpris 2020. Mange var til stede da prisen ble delt ut til de svært fornøyde prisvinnerne, under åpen dag på gården deres i slutten av september.

Glade vinnere av nordnorsk økomatpris, Marielle de Roos og Hugo Vink, Lofoten Gårdsysteri. (Foto: Tomas Vink)

Marielle de Roos og Hugo Vink er begge fra Nederland, og kom til Lofoten for 20 år siden. I dag driver de Lofoten Gårdsysteri i Steinfjorden, i nærheten av Bøstad i Lofoten. Marielle og Hugo synes det er viktig å kunne produsere mat på egne ressurser. Nord-Norge har gode utmarksressurser, men også ekstra utfordringer. På gården føler de at de har gode muligheter.

 

Godt mottatt i bygda

Etter endt utdanning på landbrukshøyskole i Nederland jobbet de begge på Vestlandet en tid med gårdsysting. Etter hvert fikk de en sønn, og ønsket om en egen gård og eget ysteri vokste fram. De ønsket å kjøpe en gård som allerede var i drift, enten med ku eller geit, og drive den økologisk. Gården fant de på gardsbruk.no, og historien om Lofoten gårdsysteri startet 13. desember for 20 år siden. Da kom de til gården i en gammel bil, med en liten sønn, hund, høner og to ryggsekker med klær.

På gården la de om all jord til økologisk på én gang, og startet med ysting av ost i et vaskerom i kjelleren. Den gang var det enkelt å få godkjent prøveproduksjon i kjelleren. Det var mye jobb det første året, med en liten sønn og gårdsdrift å sette seg inn i. Etter hvert fikk de en sønn til. Sønnene Gerbrand er i dag 21 år og Tomas er 19 år. De har begge vært har med i drifta siden de var små, og har arvet foreldrenes interesse for landbruk.

Ekteparet ville drive som de selv syntes var best, og Marielle synes drifta har gått bra. Det handler mye om å ta de riktige investeringene til riktig tid. De har fått god hjelp av Innovasjon Norge og Vestvågøy kommune, men hun mener også at de har hatt litt flaks med timing og trender i tiden. Innbyggerne i Steinfjord har også tatt godt imot Marielle og Hugo.

 

Ost og gårdsbutikk

I dag har de 150 melkegeiter pluss påsett, og de har utegris og høner. De har også gårdsbutikk og gårdskafé. I tillegg dyrker de noe grønnsaker, både til gårdskafeen og litt for salg. Marielle har tatt etterutdanning i praktisk pedagogikk, og de har drevet med en mye brukt skolehage i 10 år. 

Omtrent halvparten av melka som produseres på gården går til ysting, det vil si omtrent 50.000-60.000 liter i året. 10.000 liter går til kjeene og resten av melka går til TINE. På meieriet kontrolleres melka, så dette er en sikkerhet for ystinga. Også Mattilsynet følger sine prosedyrer og tar nødvendige prøver.

Foruten osten som selges i gårdsbutikken, distribuerer TINE resten.

 

Godt utvalg

Marielle og Hugo startet i det små, men begynte etter hvert å vinne priser for ostene. De ville produsere mer ost, og for fire år siden bygde de ut ysteriet. Da ble det investert i en 700 liters kjele til produksjon av faste oster. I tillegg har de en 300 liters kjele til ysting av blant annet chèvre-ost.

I dag produseres det flere typer økologisk ost på gården. Ostene har egne navn, som for eksempel Steikeost (Halloumi), Sommersnø (chèvre), Vinterlys (blåmuggost) og Steinfjording (halvfast med ulike tilsettinger). Nordlandsost produseres på en blanding med kumelk, men er ikke økologisk godkjent.

 

Steinfjording er en av spesialitetene fra Lofoten Gårdsysteri. (Foto: Marielle de Roos.)

 

De er knyttet til en nordisk praktikantordning, og om sommeren pleier de å ha en praktikant på gården og en sommeransatt i gårdskafeen.

 − På grunn av korona-situasjonen ble det bare oss fire i sommer, sier Marielle.

 

Hvorfor økologisk?

Marielle og Hugo ønsker å produsere mat i småskala, mest mulig på lokale ressurser, og selge mest mulig direkte lokalt. De ønsker å drive etter agroøkologiske prinsipper, der anstendig inntekt, god agronomi, men også prinsipper som erfaringsutveksling mellom bønder, og bønder sine rettigheter, er sentrale. Småskala har ellers en fordel da de raskt kan endre produksjonen i ysteriet. De er dynamiske gjennom småskala, og det har for eksempel hjulpet dem gjennom korona-tiden.

Framover håper de glade prisvinnerne på å drive mer med vekstskifte. De mener det er viktig å produsere mest mulig eget fôr til geitene, og tror det ligger et stort potensial på plantesida.

Kanskje de prøver korn til krossing, som har fungert før, eller korn til modning.  Åkerbønner er også en spennende vekst.

− Vi setter utrolig pris på å få økomatprisen. Vi synes det vi holder på med er utrolig gøy og kanskje dette kan inspirere andre? Landbruket bør ha en større plass i samfunnet. Sommeren i år har vært spesiell, og mange nordmenn har funnet veien til gården. De har sett geiter på fjellet og matproduksjon i en større sammenheng. Vi bør ha råd for å produsere mat i Norge, avslutter en travel, men fornøyd, Marielle de Roos.                                                                                              

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nordnorsk økomatpris

I retningslinjene (fastsatt av Fylkesmannen i Nord-Norge) for Nordnorsk økomatpris heter det: Nordnorsk økomatpris kan deles ut hvert år. Formålet med prisen er å få satt fokus på økologisk mat og hedre en person, organisasjon eller virksomhet som har gjort en spesiell innats for å fremme produksjon, omsetning eller forbruk av økologisk mat i og/eller fra landsdelen.

 

Prisen består av 50.000 kroner og et diplom. I juryen sitter representanter fra Økologisk Nord-Norge, Norges Bonde- og Småbrukarlags fylkeslag i Nord-Norge, Norsk Landbruksrådgiving Nord Norge, Kokkelaugene i Nord-Norge og Norges Bondelags Fylkeslag i Nord-Norge.

 

 

 

 

Denne artikkelen står på trykk i fagbladet Økologisk Landbruk nr. 4-2020 som kommer ut før jul.

 

 

 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.