Vil at vi skal ta helhetlig styring på gården

26.01.2018 (Oppdatert: 26.01.2018) | Nyhet

Det er mye snakk om Holistic managment og målrettet beiting fortida. -Men hva er det egentlig? Jeg har tatt en prat med mannen som vet mest om dette her i landet.

Ulf Ullring er engasjert i Nordic Savory Hub og er godkjent veileder for Holistic management.

Holistic managment høres mystisk ut. Kan du forklare begrepet?

– Allan Savory sier selv at om han visste hvor belastende ordet «holistisk» ville bli, så hadde han nok valgt et annet navn. Men på 80-tallet, da Holistic managment (HM) ble til, syntes han det var svært treffende. Han hadde gjenoppdaget viktigheten av helhet; at årsakssammenhenger i naturen sjelden er rettlinjet, men resultater av feedback, årsaksnettverk osv. Dette er sentrale begreper i det som nå kalles system-økologi. Savory hentet inspirasjon fra biologen Smuts, som i 1926 ga ut boka "Holism and Evolution". Smuts er mannen bak det kjente utsagnet «helheten er større enn summen av delene». Da Savory begynte å bruke ordet «holistic» (=holistisk, helhetlig), lå det i tiden. James Lovelock sin Gaia-hypotese og kaos-teorien var utslag av samme tenkemåte. Før det hadde bøker som «Silent spring», «A Sand County Almanac» og «Ringen sluttes» satt helhetlig miljøtenkning øverst på dagsordenen. Savory ble også svært inspirert av Brundtland-kommisjonen, som koblet sosiale og økonomiske aspekter til bærekraftbegrepet. Grunnen til at Savory kom fram til HM slik vi kjenner det, var ganske så praktisk og prosaisk. Som forsker og rådgiver for bønder kom han til at det ikke er nok å drive beiteplanlegging for å oppnå varige resultater for bonden og landskapet. Det er nødvendig å trekke inn både sosiale behov, økonomisk bæreevne, og formulere et langsiktig, helhetlig mål for gården. I dag kalles det «helhetlig kontekst». Målet var langsiktig, tredelt bærekraft, sosialt, økonomisk og økologisk, som var unik for den enkelte gård. For å sikre stø kurs mot målene utviklet han et «beslutningsfilter», med et sett av spørsmål, som verktøy. Først da dette kom på plass, sier Savory, begynte man å se de varige, gode resultatene.

– Kjernen i HM er en litt annen måte å ta beslutninger på, som kan bringe deg nærmere dine personlige mål og ønsker uten å undergrave andre forhold. Det er ikke noe mystisk ved dette -alt bygger på kunnskap og erfaring. I naturforvaltningen brukes det flere lignende modeller, som går under navnet «adaptive management», eller på norsk «målstyrt forvaltning». Men ingen av disse er så helhetlige og personlige som HM, og derfor mener jeg begrepet «holistic», på norsk “helhetlig”, er svært dekkende.

Hva motiverer engasjementet ditt?

– Gjennom de tyve årene jeg har kjent til HM har jeg gang på gang blitt overveldet og begeistret av å se hvilke utrolige resultater folk har fått til ved hjelp av dette verktøyet. Ikke bare har landskap blitt gjenopplivet, men også folk har gjennomgått en transformasjon som er utrolig og inspirerende. Folk blir så bevisst sin plass i verden og får tro på at de kan gjøre en positiv forskjell. Å endre tankesett kan forandre og føre til forbløffende resultater. Savorys arbeid har vært en viktig utløsende faktor for den regenerative landbruksbevegelsen og viser en vei «beyond organic».

– Jeg har veldig tro på Holistic Management. Endelig har vi et verktøy som kan binde sammen holdning, kunnskap og handling og som gir umiddelbare resultater. Jeg er påvirket av flere ge

Hva er spesielt med denne formen for gårdsledelse?

– HM endrer måten å lede gårdsdriften på en grunnleggende og gjennomgripende måte. Det dreier seg ikke om å bare tilføye noen planleggingsrutiner for beiting. Det er her mange misforstår. Å lære seg beiteplanleggingen er selvsagt nyttig, men det er ikke å praktisere HM. Rotasjonsbeiting, MIG, mob grazing og andre slik ting er bare teknikker som mange HM-bønder benytter seg av.

Det er først når du som bonde tar bevisste valg basert på Feedback fra det du gjør og en forhåndsvurdering ved hjelp av et «beslutningsfilter» at du kan praktisere HM.

              Når det gjelder beiting sier vi at dyrene skal være «på rett sted, til rett tid, på rett måte og av rett årsak». Så skal du alltid spørre «hvorfor, hvorfor, hvorfor?», til du har et klart svar før en beslutning eller er i gang en handling. Selv da skal vi anta at noe kan være feil og følge nøye med for å se om noe må endres. I arbeid med levende systemer finnes det ingen «problem» som løses en gang for alle, det er den konvensjonelle måten å tenke på. Det er alltid er et samspill hvor det som var rett ett år kan være feil det neste. I begynnelsen bruker du et skjema som du fyller ut for å hjelpe deg med beslutningene. Etterhvert så kan du gjøre det i hodet. Men økonomisk styringsbudsjett og beiteplanlegging gjør vi alltid på papiret. Disse planprosessene innebærer altfor mange variabler til at folk kan holde styr på det i hodet.

Hvorfor er drøvtyggere og beitemark så viktig?

– Grasmark og beitedyr er en økologisk enhet. Fjerner man den ene, så dør den andre ut. De er et resultat av en co-evolusjon gjennom 20 millioner år. Før det fantes grasetere, så fantes det ingen riktig utvikling av matjord, dvs. karbonrik jord som ikke er våtmark. Sammen med beitedyra spredte gras og matjord seg utover store deler av jordas overflate og ble det mest utbredte økosystemet i verden, fra pol til pol. Dette dannet grunnlaget for jordbruket og oppdyrking av grasmark for korn og andre åkervekster.

– Ettårige planter som korn- og frøvekster bidrar ikke til vedlikehold av matjorda. I dag snakker FAO om at vi bare har 60 avlinger igjen før all matjord er brukt opp. Matjorda tæres opp ved at jordkarbonet lekker ut til atmosfæren sammen med vanndamp, og bidrar dermed til klimaproblemet i tillegg til tapt biologisk produktivitet og mangfold. Bruk av kunstgjødsel, pesticider og antibiotika for å holde produksjonen oppe forsterker bare problemet.

– Flerårige gras kan skape matjord i alle slags miljøer og over enorme områder, og derfor må vi opprettholde store nok arealer med langvarig grasmark. Men uten beitedyr klarer graset verken å bygge særlig mye matjord eller bre seg over store områder. Derfor er det også viktig å opprettholde nok beitedyr til å stadig nyskape grasmark og matjord. Dessuten er beitedyr den eneste måten å produsere menneskeføde på der jordlaget er tynt og dårlig, eller klimaet for varmt eller for kaldt for åkerbruk, slik det er på det aller meste av landarealet i verden.

Hva er det i dette for bonden?

– HM kan gi bonden styring over eget liv og virksomhet, hvis bonden vil. For som med andre verktøy, så må håndverkeren øve seg for å bli god. Og hun eller han må være nådeløs ærlig med seg selv, for inngrodde holdninger vil garantert bli utfordret.

Holistic Management kan være et nyttig verktøy for alle, men mange forteller at de fant fram til HM først da de var på randen til å gi opp. Den som leter etter en ny retning for sin virksomhet er nok mer motakelig. Ellers er HM like nyttig for den erfarne som for nybegynneren, om du bare er nysgjerrig og villig til å prøve det ut.

Hele intervjuet står i siste utgave av Økologisk Landbruk.

Hvem?

Ulf Ullring er tidligere økobonde på snart 60 år. Han er utdannet innen naturforvaltning og planlegging, med fordyping i jordfag og agroøkologi og har hovedfag i forvaltningsretta biologi og botanikk. Han har vekselsvis arbeidet med landbruk og naturforvaltning. Han var trolig den første i Norden til å ta i bruk Holistic Management, og den første akkrediterte veileder noen år seinere. Ulf Ullring introduserte begrepet «målretta beitebruk», og har en Facebookside med det samme navnet. Han er også involvert i Nordic Savory Hub og i Savory Institute sitt kommende «Land to Market» program. Han deltar i den forbindelse i utviklingen av en «Ecological outcome verification» (EOV) for sertifisering av regenerative jordbruksareal.

 

I februar 2018 skal han og Anders Lerberg Kopstad holde kurs i Helhetlig drifts- og gårdsstyring i samarbeid med NLR Østafjells og prosjekt Jordkarbon.

 

Boktips

For en grundigere gjennomgang av HM bør man lese Allan Savorys bok: «Holistic management, 3rd ed. A commonsense revolution to restore our environment».

 

 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.