Øverst på økopallen

19.12.2017 (Oppdatert: 19.12.2017) ,  Morten Berntsen | Nyhet

En knepen seier i Økologisk hvetemesterskap gikk til Kristian Narum, fra Stange i Hedmark. I et år med mange utfordringer lykkes han i å få høyest avlingsverdi i sin økologiske vårhvetedyrking.

Med 587 kilo økologisk vårhvete per dekar gikk Kristian Narum til topps i Økologisk hvetemesterskap. FOTO: Morten Berntsen

Sammen med kona Kjersti merket han seg etterspørselen etter økologisk vårhvete, og de grep dermed sjansen denne sesongen. 

– Det er fornuftig å produsere det markedet har behov for, sier Narum. 

Og det til tross for at han aldri har dyrket økologisk vårhvete. 

– Jeg har vært bonde i 30 år, og det blir bare artigere og artigere. Jeg kommer helt sikkert til å dyrke mer hvete, sier en fornøyd vinner. Økologisk planteproduksjon har de drevet med siden 2000. 

På konkurranseåkeren ble det høstet 587 kilo vårhvete per dekar. Selv om det ikke var høyeste avling i konkurransen, ble kornet høstet med et vanninnhold på 20,7 prosent. 

– Konkurransen ble i år avgjort av tørketrekket. Vannprosenten ved høsting har mye å si for avlingsverdien, sier Einar Strand, juryformann i konkurransen og fagkoordinator korn i Norsk Landbruksrådgiving. 

 

Knepen seier til Hedmark

Fem økologiske hveteprodusenter har denne sesongen konkurrert om å få høyest avlingsverdi i sin vårhvetedyrking. Med knappest mulig margin gikk seieren til Kristian Narum fra Stange i Hedmark. Det var kun 117 kroner i avlingsverdi per dekar som skilte Narum fra nummer to på lista, Einar Kiserud fra Spydeberg i Østfold. 

Et vanskelig år har ført til at ingen har lyktes med å få matkvalitet på sin hvete. 

– Det har vært en krevende sesong. Hos de fleste ble det seint sådd, og noen fikk knapt høsta. I tillegg var det høsta kornet til dels svært fuktig, oppsummerer Strand.

 

LES MER: VIDEO: Motiverer til økologisk korndyrking

 

God økonomi med økologi

Etter sytten år som økologisk korn- og engfrøprodusent, erfarer Kristian Narum at det gjennomsnittlige økologiske avlingsnivået ligger omtrent på 80 prosent av det konvensjonelle. Økonomisk er han ikke i tvil om at det er mer lønnsomt å være økologisk kornprodusent. 

– En forutsetning er at man klarer å holde å holde avlingsnivået oppe, og hvis man klarer å få høstet avlinger av en viss størrelse er det god økonomi i økologisk korn, bekrefter Narum. 

Han oppfordrer dem som har husdyrgjødsel tilgjengelig, og agronomisk gode forutsetninger, om å gripe muligheten til å dyrke økologisk korn. 

– Det viktigste rådet jeg kan gi, er at ting må gjøres til rett tid. Man må ligge litt i forkant, råder Kristian Narum. 

 

Tabell 1: Dekningsbidragskallkyle for vårhvetedyrking i Økologisk hvetemesterskap hos Kjersti og Kristian Narum. 

Produksjonsinntekter Mengde Pris Sum
Hvete (15 % vann), grunnpris 587 2,84 1667
Økotillegg hvete 587 1,40 821,80
Prisregulering hektolitervekt 587 0 0
Tørketrekk 587 -0,169 -99
Areal- og kulturlandskapstillegg, Østlandet 1 320 320
Arealtilskudd økologisk korn 1 325 325
Sum     3034
Variable kostnader      
Krabat såkorn (ubeisa) 19 6,85 130
Blautgjødsel svin 3500 0 0
Grønn 8K, delgjødsling 40 2,16 86,40
Tung skålharv, høst 1 30 30
Tung skålharv, vår 2 30 60
Vårpløying 1 80 80
Sentrifugalspreder 1 15 15
Slangenedfeller vogn 3,5 30 105
Såmaskin 1 40 40
Tromling 0 25 0
Vedlikeholdskalking 1 30 30
Frakt 587 0,12 70
Jordleie 1 375 375
Sum variable kostnader     1021
Dekningsbidrag     2012

 

God næringstilførsel

Fra den konvensjonelle svinebesetningen får de nok gjødsel til å spre cirka 3,5 tonn per dekar på de 750 dekarne de disponerer. I tillegg ble vårhveten gjødsla med 40 kg Grønn 8K i strekningsveksten. 

– Vi erfarte at det nok kan være greit å differensiere gjødseltildelingen litt. Til neste år kommer vi til å øke gjødselmengden på hveten på våren, forteller Kristian Narum. 

Husdyrgjødsla kjøres ut med tankvogn som er påmontert slepeskonedfeller. Det lages et lite riss i jordoverflata, som gjødsla kan renne nedi. 

– Vi molder ned gjødsla umiddelbart med plog. Noen undrer seg om gjødsla blir lagt for djupt når man molder ned med plog, men vi erfarer at gjødsla fordeler seg i hele pløyesjiktet, forklarer Kristian Narum. 

På konkurranseåkeren ble det tatt ut bladprøver på vekststadium BBCH 45. Denne viser at det er nok nitrogen tilgjengelig for planta på det tidspunktet. Et proteininnhold på 12,0 prosent i kombinasjon med ei avling på 587 kg per dekar bekrefter god næringsstatus.

 

Tilpasser jordarbeidinga

I begynnelsen av øko-karrieren utførte Kristian Narum jordarbeiding etter et mer eller mindre fast opplegg med gjentatte skålharvinger høst og vår. Etter hvert har han erfart at jordarbeidinga kan behovsprøves mer. 

– Jeg har en sønn på Handelshøgskolen, en svigersønn på BI og Kjersti som regnskapsfører. Alle påpeker at den gjentatte skålharvinga er kostbar. Derfor har vi gått over til å kjøre skålharva mindre på områder hvor det ikke er ugrasutfordringer. Der kveka er et problem, må vi holde fast på den gjentagende skålharvestrategien, forklarer Kristian. 

Én strategi som Kristian uansett holder fast ved, er å kjøre skålharva så raskt som mulig etter tresking. På den måten får han svertet halmen med jord og startet nedbrytingsprosessen. 

– Jeg ser at vi har fått uttelling for å ha et bevisst forhold til å tilbakeføre halmen. Vi opplever jorda som mer moldrik nå enn før vi la om, sier han. 

 

 

Ei tung skålharv kjøres umiddelbart etter tresking for å blande inn halmen. FOTO: Morten Bernsten

 

Konkurransefortrinn på ugraset 

I løpet av de sytten årene som økologisk kornprodusent, har Kristian Narum knapt vært ute med ugrasharva. Han erfarer at tidspresset på våren, med å få sådd er for stort til at ugrasharving kan prioriteres. 

– Jeg opplever frøugraset mest som et kosmetisk problem. Med litt is i magen og tillit til at åkeren dekker, går det stort sett veldig bra uten ugrasharving. Det handler om å legge forholda til rette for en tett og fin åker som etablerer seg raskt, slik at den får et konkurransefortrinn på ugraset, sier Narum. 

 

Vekstskiftevurderinger

Kjersti og Kristian Narum legger vekt på at man ikke trenger å gjøre vekstskifte mer komplisert enn nødvendig. 

– Vekstskiftet er viktig når man driver økologisk, men man trenger heller ikke gjøre det for komplisert. Bygg og havre danner et fundament. År om annet bør man dyrke erter, som igjen er en veldig god forgrøde for hvete. Dette er et vekstskifte som gir et godt utgangspunkt for å lykkes med økologisk korndyrking, forteller Narum. 

Tidligere har Narum også dyrket store arealer med rughvete, men denne kulturplanta har de siste årene ikke levd opp til forventningene. 

– Jeg føler meg litt svikta av rughveta. Den har ikke gitt så god avling de senere årene som vi ønsker oss. Dette kan skyldes et litt for dårlig vekstskifte, i kombinasjon med store gulrustangrep, forklarer Kristian. 

De dårlige avlingene i rughveten gjør at Kristian Narum vurderer alternativer. 

– Jeg er ikke fremmed for å prøve høsthvete. Det gikk ikke denne høsten, men kanskje til neste år, sier han. 

 

Lurer du på hvordan det gikk med de andre deltakerne i konkurransen?

Du kan lese alt om konkurransen og deltakernes strategier i Økologisk Landbruk nr. 3 og nr. 4.

Som medlem i Norsk Landbruksrådgiving, får du abonnement på Økologisk Landbruk til en gunstig pris. Tegn abonnement i dag! 

 

 

Økologisk hvetemesterskap

Økologisk hvetemesterskap arrangeres av Foregangsfylket Økologisk korn. Hensikten er å vise at man kan lykkes med økologisk kornproduksjon. 

De gode erfaringene fra fjorårets konkurranse gjorde at Torunn Riise Jackson, prosjektleder i Foregangsfylket Økologisk korn, tok initiativ til en ny konkurranse. Denne gangen i vårhvete. 

– Dette er blant annet et resultat av storsatsinga på økologisk hvete fra Felleskjøpet og Rema 1000. Samtidig er det skummelt med hvetedyrking. Fallhøyden er stor, og det tilfører et ekstra element i konkurransen, sier hun. 

Økologisk hvetemesterskap er en lagkonkurranse med en økologisk kornrprodusent og rådgiver fra Norsk Landbruksrådgiving. Konkurransen har blitt gjennomført på et skifte hvor det ble dyrket vårhvete. Et mindre areal på cirka 10 dekar ble valgt ut som konkurransearena. Sammen har bonde go rådgiver bestemt dyrkingsstrategien. 

– Rådgivingsenhetene har høstet avlingskontroll på fem ruter. Avlingstallene er ikke nødvendigvis et gjennomsnitt av skiftet, og det var analysen av prøven tatt ut ved avlingskontrollen, som var avgjørende, forklarer juryformann Einar Strand. 

Med seg i juryen har han hatt Annbjørg Øverli Kristoffersen og Randi Frøseth, begge fra NIBIO. 

 

 

Rådgivingstilbud fra Norsk Landbruksrådgiving

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) tilbyr rådgiving i økologisk produksjon i hele landet. Vi tilbyr rådgiving for gårdbrukere før, under og etter omlegging til økologisk drift. 

> Les mer om rådgivingstilbudet



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.