Det første steget i retning karbonbindende drift er bevissthet. Det vi gjør i landbruket påvirker karbonkretsløpet, nedbryting og oppbygging. Landbruk går i stor grad ut på å styre og stimulere til nedbryting av organisk materiale for at kulturplantene skal få nok næring og god vekst, men vi må unngå mer nedbryting enn nødvendig, eller til feil tid. Vi må altså klare å få god vekst i plantene, med aktiv omsetting av gjødsel og planterester, men også legge til rette for at en del av biomassen blir igjen i jorda, og helst beskyttet i jordstrukturen. Å finne denne balansen er ikke helt enkelt, men det er mulig å drive landbruk som ikke går på bekostning av karbonlageret.

90 prosent av jordas funksjoner er relatert til levende jordorganismer og organisk materiale. Karbonbinding er derfor ikke bare av verdi som parkert og lagret i jorda, men også som levede kretsløp og jordstruktur. Vil vi oppnå varig endring må hensyn til jordhelse og karbonfangst skje over tid og inngå i beslutninger om vekstskifter, fangvekster, timing av våronn, høsteopplegg, kjøremønster og gjødsling. Store rotsystemer er viktig, og også å legge til rette for et mangfold av liv som sørger for at noe av karbonet, som fanges i fotosyntesen, blir en del av jorda. Skrittvis snur vi noe av karbonstrømmen ned i jorda og inn i jordaggregatene.

Mer fotosyntese

For å binde mer karbon enn det som forbrukes, må netto fotosyntese være større enn nedbrytinga. Forutsetninger for at plantene trives må være på plass. Det nytter ikke med "No-till" hvis jorda er vannmetta i vekstsesongen. Plantene må ha tilgang på næringsstoffer, vann og røttene trenger luft. I praksis betyr det at drenering må prioriteres hvis for mye vann begrenser trivselen. Har jorda blitt drevet ensidig med grønnsaker eller korn, er vekstskifte som regel et bra sted å begynne. Hvis jorda er moldfattig sand etter mye åkerbruk, er kanskje biokull eller kompost et fornuftig sted å starte.

Overlappende plantevekst

Mye av det vi gjør i landbruket fører til at naturlige prosesser som resirkulering og kretsløp ikke skjer. Der det er mye ensidig åkerdrift blir summen av nedbryting større enn det som bygges opp av plantene og jordlivet. Så hvis vi skal binde litt karbon årlig, istedenfor å bruke det opp, må vi gjenopprette jordøkosystemet og tjenestene vi kan få derfra. Mer planter, store rotsystemer, og tilbakeføring av organisk materiale er viktig for å vedlikeholde karbonlageret. Pløying eller annen mekanisk behandling gjør at jorda blir eksponert for luft og strukturen blir slått i stykker av nedbør. Da ligger forholdene til rette for mer nedbryting.

Å være uten planter i lange perioder er veldig negativt for jorda. Ubeskyttet jord er utsatt for vann- og vinderosjon, uten energitilførsel blir det lite oppbygging av struktur, mens nedbryting av organisk materiale gjerne øker.

I naturlige systemer er naken jord en tilstand som oppstår som følge av en "katastrofe", for eksempel jordras. Det tar vanligvis ikke lang tid før frø spirer og rasområdet dekkes av planter igjen. Vi vet at både mekanisk og kjemisk avslutning av vekst har negativ virkning på jordlivet. Å avslutte veksten av en kultur eller bekjempe ugras med minst mulig skade er ikke enkelt. Selv om vi ikke har de perfekte løsningene ennå, kan vi etterstrebe og korte ned periodene med naken jord til et minimum. Tiltak som for eksempel pløying eller ugrasharving bør gjøres så presise og effektive som mulig, og etterpå bør man så ny kultur så snart det går.

Jordet er en bit av landskapet

Hvordan ser kulturlandskapet ut når det bygger opp karbonlageret og leverer mat? Alt levende inneholder karbon. Et livlig, allsidig landbruk gir også et karbonbindende kulturlandskap. Et ensartet landskap med perioder med naken jord lekker karbon.

Hvis det som før var en klar elv har blitt en grumsete årlig høstbegivenhet, så bør må man spørre seg; - Hva skal til for at jorda holder seg på jordene? Hvordan og hva skal jeg dyrke for at jordstrukturen utvikles, innvikles og ikke avvikles. Alle de små daglige beslutningene om valg av arter og sorter, til timing av våronn, høsteopplegg, kjøremønster og gjødsling virker inn. For å bevege oss i riktig retning så må vi løfte blikket og ha en visjon for hvor vi skal og hva som er målet.

Det er jordbrukspraksis i dag som er så negativ for livet i jorda at det er lite som forsvarer å fortsette med det med hensyn til å beholde karbonet og jordhelsa. Høystpløying og naken jord gjennom vinteren er et eksempel på det.

Svart jord gjennom vinteren fører til røffe forhold for jordhelsetjenesten.

Ingen kan styre været, rammebetingelsene eller ha alt på stell av kunnskap og ideelt utstyr. Det er mange hensyn å ta. Likevel så har vi kommet mye lenger når vi er bevisste om hva som på virker hva. Hvis du velger å redde avlingen og kjører når det er vått, er du klar over skaden. Da vet du at her må jeg reparere neste år, og så gjør du endring i vekstskiftet og sår en allsidig blanding som løsner og reparerer jordstrukturen.

Carbon Farming - samarbeider internasjonalt om karbonfangst i landbruksjord

Carbon Farming prosjektet har et dobbelt mål;- å motvirke klimaendringene og bedre jordhelsa v ed å ta i bruk velkjente og effektive karbonbindende dyrking- og beitemetoder på gårdsnivå. Karbonbindende landbruk bidrar også til større biologisk mangfold. Det er en vinn-vinn tiltak som landbruket må få betalt for.

Carbon Farming er et interregional EU prosjekt som involverer syv partnere fra Nederland, Belgia, Tyskland og NLR Østafjells fra Norge.

Råd og formidling til bønder er en viktig del av arbeidet. Prosjektet involverer også resten av næringskjeden ved å fortelle om sammenhengene, og ved å invitere forbrukere, næringsliv og myndigheter til å samarbeide og utvikle forretningsmodeller som betaler bønder for jobben.

Bli med å bedre jordhelsa og få et levelig klima for neste generasjon


Nlr 64453040815

Små justeringer – stor effekt

Alt mekanisk stell av jorda, uansett om det er plog, harv, fres, hakke eller overkjøring kan gjøre skade. Derfor må vi vite hva som skal oppnås, og hvordan få det til med det utstyret vi har.