- Første prøve ble tatt ut 24.juli 2015 i Innovator, hvor vi målte 7400 ppm. Den 3.august var målingen på 6330, og den 18.august var den på 4300. Nedgangen på rundt 1000-1500 ppm i uka stemte bra i den perioden.
Potet- og kornbonde Erik Stensbøl har gjennom syv sesonger benyttet seg av LaquaTwin- nitratmåler i potet. Og målingene, de er nøye dokumentert. Han holder til på Brandval, like ved Kongsvinger, hvor han dyrker korn og poteter. Ganske mye potet – 750 daa med Innovator til Findus, Lady Claire til Maarud og noe Asterix til Bama.
Horiba LaquaTwin:
Mange muligheter!
CropSAT, N-sensor, N-tester, LaquaTwin, droner, bladprøver.. Mulighetene er allerede mange! I NLR jobbes det med å lære bruken av disse verktøyene for presisjonsgjødsling og finne de som passer ulike planteproduksjoner best.
For noen år siden gjennomførte NLR et omfattende nitrat-prosjekt i potet, som gikk ut på å finne et verktøy for tilpasset nitrogengjødsling. Her ble blant annet Horiba LaquaTwin-måler prøvd ut i ulike sorter, for å kunne utarbeide sortsspesifikke kurver for nitrogenbehov. Det vi opplevde i dette prosjektet, var at vi kunne bruke nitratmåleren for å oppdage nedgang i nitratinnhold før dette ble synlig i grønnfargen på planten. Samtidig kunne det være et hjelpemiddel til den visuelle bedømmingen.
Men hvordan fungerer dette i praksis? Hvilke erfaringer har produsentene gjort seg? Vi har spurt Erik Stensbøl, en aktiv bruker som vi i NLR Øst har jevnlig «bladprøve-kontakt» med gjennom sesongen.
- Jeg synes det var interessant fra starten av og kjøpte utstyret tidlig. Å lære seg praktisk bruk og tolking av resultatene, var allikevel en utfordring. Vi opplevde at tallene kunne variere i samme periode. Etter å ha gjennomført mange målinger vet man at variasjon er ganske vanlig, og at jevnlige uttak gjør resultatene lettere å tolke. Etter nitratprosjektet hvor sortsspesifikke kurver ble utarbeidet, ble det litt lettere.
Han påpeker at det er store variasjoner i gjødselbehov og vekst hos de ulike sortene.
- Dersom Lady Claire og Innovator begynner å gulne, er de vanskelige å få i gang igjen. Andre sorter, som tidligere chips-sort Saturna, kunne man klare å redde inn dersom gulningen ble synlig. Et verktøy som kan bidra til å fange opp denne nedgangen før riset rekker å bli gult, er nødvendig for Lady Claire og Innovator. Det har hjulpet mye.
Han bemerker at å tolke resultatene krever at andre minimumsfaktorer er på plass.
- Man er avhengig av å vite at åkeren har det den trenger, for å kunne tolke resultatene. En kombinasjon av Megalab-prøver tidlig for å utelukke andre mangler, og nitratprøver, gir en god oversikt.
Husk god agronomi i bunnen
Grunnlaget for gjødslingen legges ved å utarbeide en gjødselplan med utgangspunkt i jordprøver og forventet avlingsnivå. Dette er en svært god start, men en vet aldri hvordan vekstsesongen blir. Temperatur og nedbør preger opptak av næringsstoffer og plantevekst, som igjen preger gjødslingsbehov. En potetplante med et lavt knollansett vil ikke kreve like mye næring for å nå riktig størrelse, som en plante med høyt knollansett. Å legge en plan er viktig, men erfaringsmessig kan det være fornuftig å holde igjen noe nitrogen på våren for å kunne tilføre den senere i vekstsesongen etter behov. Og dette behovet er det vi gjerne vil kunne avdekke.
Ved prøveuttak hos Stensbøl graves det hver gang, og det gjøres en vurdering av størrelse og antall. Med lave prøvetall og et høyt knollansett, kan det være riktig å gi mer. Dersom han er usikker, ringer han rådgivere og yrkeskollegaer for å få noe sammenligningsgrunnlag. Av og til tenger man en sparringpartner.
- En god agronomi i bunnen er et godt utgangspunkt. Man må vite at jordprøve-, drenerings-, og pH-status er i orden. Det er ikke noe poeng å ta ut bladprøver hvis det som begrenser planteveksten er at det er for surt eller for rått. Presisjonen og prøvene kommer til slutt, og kan være med å spisse til resultatet.
Overgjødsling med N-sensor
Erik har ikke bare erfaring med bruk av nitratprøver. Han bruker også N-sensor aktivt i korn. I perioder brukes den også i potet.
- N-sensor er et fint verktøy. Men vinduet for gjødsling med sensoren i potet er ganske lite. Det må være nok grønnmasse, og det må skje før blomstring. Vi kjører i utgangspunktet en overgjødsling med N-sensor i potet, resten av gjødslingene gjøres etter nitratprøver.
Selv om N-sensoren har noen begrensinger, er det et fint verktøy for å jevne ut forskjellene innad på jorde. Nitratprøvene tar han ut mer jevnlig, og NLR bistår med ukentlig uttak for å følge utviklingen.
- Det tas ut ukentlig, avhengig av vær og vind. Så gjøres det til slutt en beslutning om når det er nok, og man følger med på at avmodning og nedgang i nitratinnholdet kommer mot vekstavslutning.
Nitratprøver for bedre oversikt og kontroll
Til spørsmålet om nitratprøvene har bidratt positivt til økonomi og kvalitet, svarer han at det er vanskelig å si helt sikkert.
- Det er ikke godt å svare på, men jeg føler at man i kombinasjon med graving og visuell vurdering, har mer kontroll enn tidligere. Det er også et verktøy som hjelper meg å vurdere avmodning, og sørger for at potetene ikke får en stagnasjon i vekst og næringstilgang. Det gir mulighet til å holde igjen litt på nitrogentilførselen ved grunngjødsling, for så å gjøre en vurdering om behov senere. På denne måten blir gjødslingen mer tilpasset veksten. I en periode med høye gjødselpriser er dette gunstig.
Han avslutter med å konkludere:
- Måleinstrumentet har svakheter og styrker, men det gir meg en oversikt som gjør at jeg føler at det er verdt å bruke det.