Økologisk dyrking av skrellepotet

11.10.2019 (Oppdatert: 11.10.2019) Sigbjørn Leidal, Georg Smedsland

Sortene Nansen og Fakse har gitt akseptabel avling og kvalitet for skrellepotet til industrikjøkken. Carolus gir dessverre for dårlig kvalitet i ferdigvaren.

Setting av potetfelt i Lyngdal i 2018. (Foto: Sigbjørn Leidal)

I forsøkene ble det brukt sertifiserte settepoteter med setteavstand 30 cm. Halve feltet ble tilleggsgjødslet med kalimagnesia. Tørkesommeren i 2018 gjorde at forsøkskvaliteten ble noe redusert, men det ble likevel akseptable avlinger.

Forsøksdata

Feltvert

Jordart

Forgrøde

Gjødsling

Setting

Høstet

Per Try, Søgne

Lettleire

Korn

120 kg Marihøne 8-1-5

22.5.2018

 

Kjell Magne Larsen, Lyngdal

Sandjord

Eng

Kyllinggjødsel + 75 kg Marihøne + 25 kg KMg

21.5.2018

 

 Avlingsresultater 

Sort

Kaliumgjødsel

Totalavling

Under 40 mm

Over 40 mm

Tørrstoff

 

 

kg/daa

kg/daa

kg/daa

%

Søgne

         

Carolus

Ekstra

1844

328

1516

18,7

Carolus

Normal

1664

423

1240

18,3

Fakse

Ekstra

2642

1169

1472

17,4

Fakse

Normal

2717

1069

1648

17,6

Nansen

Ekstra

3495

1546

1949

20,0

Nansen

Normal

3406

1404

2002

20,3

Lyngdal

         

Carolus

Ekstra

2176

508

1668

18,1

Carolus

Normal

2336

445

1891

19,2

Fakse

Ekstra

3995

872

3123

18,3

Fakse

Normal

3296

740

2556

18,2

Nansen

Ekstra

3728

1074

2654

19,0

Nansen

Normal

3686

1262

2425

18,8

 

Vurdering

Sortene Nansen og Fakse har gitt høyere avling enn Carolus i begge feltene. Fakse gjorde det spesielt godt i Lyngdal. Sorten er kjent for å gi godt resultat på sandjord, og i et år med lavt smittepress av tørråte er det få sorter som kan overgå Fakse i avling. Fra konvensjonelle felt er det kjent at Fakse har et lavt nitrogenbehov. I skrelleindustrien er Fakse hovedsorten, også ved import fra Danmark. Den har lite skrellesvinn og lite mørkfarging etter skrelling. Den er typisk fastkokende og har en god smak til tross for litt lavt tørrstoffinnhold.

Nansen er en relativt ny norsk sort med sterk tørråteresistens. Den er fortrinnsvis tiltenkt matpotetmarkedet som en erstatter for Asterix. Siden den har stort knollansett og jevne knoller uten dype grohull er den aktuell til skrellepotet også. Våre utprøvinger viser at den har marginalt større skrellesvinn enn Fakse og tilnærmet like lite mørkfarging etter skrelling. Matkvaliteten er helt på høyde med Fakse. Tørrstoffinnholdet er noe høyere, noe som kan gi litt utfordringer med kokefastheten.

Carolus er en sort med veldig god tørråteresistens. Det har dessverre vært noen problemer med avvikende kloner i oppformeringen, slik at avling og kvalitet har variert alt for mye fra parti til parti. Det er grunn til å tro at vi dessverre har fått settepoteter fra et slikt avvikende parti, og vi kan derfor ikke legge for stor vekt på de resultatene vi oppnådde i 2018.

Utprøvinger på industrikjøkken viste at avlingen fra våre felt ble raskere mørkfarget etter skrelling enn Fakse og Nansen. Kvaliteten på ferdigvaren ble bedømt som ikke tilfredsstillende. Vi fikk ikke entydig utslag for ekstra kaliumgjødsling på avlingsmengde eller størrelse. Dette er for så vidt ikke så uventet i Søgne der feltet lå på leirjord med høye kaliumreserver. Men selv ikke i Lyngdal der forsøket lå på sandjord med lite kalium i jorda fikk vi sikre utslag. Forklaringen kan være at grunngjødslinga var lagt opp med høyere kaliumtilførsel, og at dette har redusert behov og effekten av ytterligere tilførsel.

Tørrstoffinnholdet var ikke påvirket av kaliumgjødsling. I prøveskrellinga så vi tendenser til litt mindre mørkfarging der det var brukt ekstra kalium, men sikre utslag var det ikke.

 

Råskrelte poteter (fra venstre): Carolus, Fakse og Nansen. Nederst er fra ledd uten ekstra tilført kaliumgjødsel, øverst med ekstra kaliumgjødsel. (Foto: Sigbjørn Leidal)

Satsing på økopotet på Agder

Forsøkene som er beskrevet kom i gang med UT-midler fra Fylkesmannen i Agder etter at Kristiansand kommune vedtok et mål om 15 prosent økologisk, lokalprodusert mat innen 2020. Konkret var økologisk potet noe de da ville se på.

 

Kristiansand kommune kjøper i dag ca. 90 tonn ferdige, råskrelte poteter fra den kommunalt eide attføringsbedriften Kjøkkenservice Industrier AS. De importerer alle potetene de bruker i sin produksjon fra Danmark. Etter å ha gjennomført disse forsøkene med tilhørende prøveskrellinger hos Kjøkkenservice Industrier AS, skulle en etter planen komme i gang med en prøveproduksjon hos to dyrkere i 2019, men når alt kom til alt ville ikke Kristiansand kommune betale merpris for økopotetene.

 

Heldigvis kom Arendal kommune på banen og påtok seg å kjøpe en prøveproduksjon i 2019 på 10 tonn råskrelte poteter. Det ble med sorten Nansen. Fungerer produksjonen i 2019 ønsker Arendal kommune å kjøpe økologisk produsert potet. De forbruker omtrent 50 tonn potet i året.

 

Arendal kommune er en foregangskommune når det gjelder offentlig forbruk av økologisk og bruker i dag ca. 30 prosent økologisk. I tillegg til tett oppfølging av prøveproduksjonen har NLR Agder også i 2019 forsøksfelt med tanke på å gjøre produksjonen bedre.

 

Nansen har veldig stor knollsetting, og det er trolig grunnlag for å øke setteavstanden noe utover tradisjonell sette avstand. Dette prøver vi ut i 2019 med tre setteavstander i kombinasjon med ulike nivåer av ekstra kaliumgjødsel. Ekstra tilførsel av kalium har vist seg og gi bedre kvalitet i skrelleindustrien med tanke på mørkfarging. Jorda på Agder er naturlig kaliumfattig.

 

Hold deg oppdatert om utviklingen i økologisk produksjon!

Denne artikkelen står på trykk i fagbladet Økologisk Landbruk nr. 3-2019 som abonnentene får i postkassa i uke 40. 

 

Ønsker du å holde deg oppdatert om utviklingen i økologisk landbruk og lære mer om hvordan du best kan produsere økologisk? 

 

> Bestill abonnement 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.