Økologisk bringebærdyrking

23.10.2020 (Oppdatert: 23.10.2020) Stanislav Strbac

Bringebærdyrking har hatt kraftig framgang i de siste femten årene og har blitt en viktig bærkultur rett etter jordbær i omfang. Produksjonsvolumet er mer enn doblet de siste 15 årene. Grossistene har i de siste årene sagt at det er ikke mer plass for flere konvensjonelle dyrkere og at det produseres nok bringebær som leveres til butikker i hovedsesongen fra juli til august. Eksempler fra enkelte kommuner viser at det er mulig å lykkes med lokalsalg av bringebær, spesielt når det gjelder økologiske bringebær.

Økologisk bringebærfelt etablert i 2018 i Vestfold Telemark. (Foto: Stanislav Strbac)

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) gjennomførte i 2016 og 2017 et prosjekt i økologisk bringebær sammen med Traaholt Gård i Porsgrunn og Dolva Gård i Skien. Målet var å finne fram til bedre dyrkingsmetoder for økologiske bringebær. Prosjekt ble finansiert av daværende Fylkesmannen i Telemark og NLRs økologiske grøntsatsingsmidler.

Økologisk bringebærdyrking har svært begrenset i Norge, med at areal å ca. 50 dekar. Imidlertid fantes det økologiske bringebærfelt allerede for femten år siden, men utfordringer med bringebærbille og næringsforsyning har resultert i at mange har måttet gi opp økoproduksjonen. Noen få som fortsatte å dyrke økologiske bringebær har brukt løsninger med finmaskede gjerder mot bringebærbille, og pelletert hønsemøkk som gjødsel.

De siste årene har det blitt introdusert nye økodriftsmidler på markedet, som for eksempel luktfelle for bringebærbille og flytende økologisk gjødsel. Disse produktene har gitt nye muligheter for økologisk bringebærproduksjon.

Prosjektet vårt avdekket egnet dyrkningsteknikk som gir muligheter for å dyrke økologisk bringebær på friland. Problemer som bringebærbille er mulig å bekjempe med massefangst ved riktig bruk av luktfeller, og utfordringer med næringsforsyning ble løst ved riktig bruk av flytende gjødsel. Gode og praktiske løsninger fra prosjektet har altså gitt mulighet for at andre dyrkere har kunnet starte økoproduksjon de siste årene. I 2020 er det elleve produsenter som har økologisk bringebærproduksjon. Denne produksjon gir mulighet for nye dyrkere i kommuner hvor det er lite bringebærproduksjon for direktesalg fra gården.

Dyrkingsmåte økologisk

Økologisk produksjon av bringebær, foregår nå på planter plantet direkte i jorda enten på friland eller i plasttunneler. Det er ikke lov å ha økologisk produksjon av bringebær i substrat (torv eller kokos). Plasttunneler kan brukes for å drive plantene til tidligere modning, eller som beskyttelse mot regn. Med tunnelproduksjon kan en oppnå tidligere avling, enklere høstingsrutiner, høyere avling og bedre kvalitet på bærene. Imidlertid foregår kun en liten del av den økologiske bringebærproduksjonen i tunneler. Økologisk produksjon i tunnel gir ekstra utfordringer med skadedyr som spinnmidd, bladmidd og lus.

På friland er de største utfordringene sopp- og skadedyrproblemer som bringebærbille, gråskimmel og rustsopp. Skjæring og tynning av bringebærskuddene må tilpasses, og radene må holdes åpne og luftige. En plante i balanse som trives, har større motstandsevne mot skadegjørere. Det skapes bedre balanse mellom skade- og nyttedyr.

Tynning av nye skudd er en viktig operasjon i økologisk bringebærdyrking. (Foto: Stanislav Strbac)

 

Sorter

Rett sort for økologisk dyrking er mer avhengig av motstandsevne mot sykdommer og skadegjørere enn for konvensjonell dyrking. Det er derfor viktig å se på hva slags plantevernproblem som er vanlige i området, og velge sorter som tåler de aktuelle skadegjørerne best. De fleste dyrkere har plantet sorten Glen Ample som viser seg egnet for økologisk produksjon. I en del felt er det plantet den nye norske sorten Agat. Sorten Glen Fyne har også blitt prøvd i økologisk produksjon, men vi har kommet til den konklusjon at den egner seg ikke for denne type dyrking pga. overvintringsutfordringer.

Gjødsling

Optimal vanning og gjødsling er viktige faktorer for å lykkes i produksjonen. Dette må tilpasses vekst og avling. Presisjonsgjødsling er viktig for å holde planteveksten i balanse, og gjødselvanning er den mest effektive metoden for å tilføre næring. I de siste årene har det kommet flere gjødselslag som en kan bruke i økologisk produksjon. Erfaringer fra andre kulturer viser at gjødsling ofte med små ukentlige mengder gir det beste resultatet.

Regelmessige bladanalyser kan gi oss svar på næringsstatus i plantene. I økologisk dyrking har det vært vanlig å bruke organiske gjødselslag (pelletert gjødsel). Nitrogenforbindelsene må da gå gjennom en mineraliseringsprosess for at nitrogenet skal bli tilgjengelig for plantene. Derfor er tilgjengelighet av nitrogen annerledes enn når en bruker mineralgjødsel. Fullstendig mineralisering tar tid og ofte vi ser også nedbryting neste sesong. Med gjødselvanning med flytende økologisk gjødsel planter blir styrket med optimalt og jevnt vann og næringstilførsel. Det betyr at de blir mer motstandsdyktige mot sykdommer og med dette blir det mye bedre kvalitet på bærene.

Bladanalyser bør tas regelmessig for å følge med på næringsforsyningen. I 2019 tok vi bladprøver fra sju økologiske bringebærfelt. Bladprøvene ble tatt i forbindelse med prosjektet «Økologisk bringebær og næringsstatus» som ble finansiert av NLRs økologiske grøntsatsingsmidler. Prøvene ble tatt hos sju dyrkere i NLR Viken sitt område, og hos alle dyrkerne viste det seg å være mangel på magnesium og delvis på bor og kalium. 

Næringsinnhold i bladprøver tatt i 2019 fra sju økologiske bringebærfelt

Parameter

Norm

1

2

3

4

5

6

7

Nitrogen

2,8-3,5

3,1

2,8

3,4

3,3

2,6

3

3,1

Fosfor

0,25-0,5

0,33

0,37

0,22

0,18

0,35

0,23

0,37

Kalium

1,8-2,5

3,1

2,2

1,4

1,6

0,95

1,7

2,3

Magnesium

0,3-0,6

0,13

0,13

0,14

0,11

0,17

0,18

0,16

Kalsium

0,8-1,5

1,2

1,6

1,2

0,98

2,6

1,3

1,6

Svovel

0,1-0,6

0,15

0,14

0,14

0,13

0,16

0,16

0,16

Kobber

7-14

7,2

17

7,2

6,4

8,8

6,7

9,6

Mangan

35-100

310

400

440

190

340

220

490

Sink

20-70

23

20

43

31

59

18

52

Bor

35-80

23

18

30

26

72

14

75

Molybden

0,20-0,50

0,68

0,92

0,12

0,61

0,03

1,1

0,3

Jern

50-150

88

140

75

78

120

170

140

 

Vanning

Vanningsbehovet kan kontrolleres med hjelp av Watermark-sensorer. Sensorene plasseres i jorda i 30 og 60 cm dybde. Målinger i 2016 og 2017 viste at det var nødvendig å gi ekstra vanning (ut over ordinær vanning, red. anm.) bare en gang i løpet av sesongen 2016 og ingen ekstra vanning i 2017. Feltet ble vannet regelmessig fra mai til august, en gang hver uke, når det ble gitt flytende gjødsel. Disse målingene viser at bringebærplantene hadde nok vann tilgjengelig når det ble vannet bare en gang i uka i forbindelse med gjødsling i de to årene.

Det var derimot en svært annerledes situasjon i tørkesommeren 2018 da feltene måtte ekstravannes en til to ganger i uka. 2019 var igjen et år hvor det ikke var nødvendig med ekstra vanning. Mypex-plast i raden bidrar til at det er mindre vannfordamping og dermed mindre behov for vanning. Det er nødvendig å foreta slike målinger i økologiske felt for å bidra til gunstig vanntilførsel og dermed best mulig vekstforhold.

Watermark-sensorer er et godt hjelpemiddel for å følge med på vanningsbehov. (Foto: Stanislav Strbac)

 

Skadedyr

Med god kunnskap om biologien og om forekomst av skade- og nyttedyra er det lettere å legge til rette for en god balanse mellom dem. Regelmessig overvåking av skadegjørere og nyttedyr er en viktig del av dyrkningspraksisen. Størrelsen på feltene er også viktig med tanke på oppformering og kontroll av skadegjørere. I små felt vil ofte plantevernutfordringene være mindre enn i større felt. Det ser ut til at fem deka er en bra størrelse på et felt med økologiske bringebær.

I økologisk dyrking er det spesielt fokus på skadedyr som kan forårsake skade i felt, som bringebærbille, spinnmidd og lus. Det er viktig å vite hvilke skadedyr som finnes i felt og i vegetasjonen rundt det. Det gjelder spesielt bringebærbille som representerer en stor trussel i denne produksjonen. Denne billen er en årviss skadegjører som gir mark i bæra (hunnbillen legger egg i åpen blomst som klekker og gjennomfører larvestadiet i kart- og modningsutviklingen). Tanken i økobringebær-prosjektet i 2016 var å prøve å begrense skade av bringebærbille ved å sette opp flere feromonfeller rund feltet (20 feller på ca. tre dekar, 10-20 meter fra feltet). Målet var å fange så mange biller som mulig før blomstring og vi hadde en plan om å sette ut feller i slutten av april dvs. noe over en måned før blomstring. Første året plasserte vi feller rundt hele feltet for å se hvor billene kommer fra. Vi fant ut at vindretningen er en viktig faktor når en setter opp feller. Bringebærbille flyr med vinden og vi har erfart at fellene må plasseres i framherskende vindretning som går inn mot feltet, for å få best mulig effekt.

Erfaringen vår er at når fellene plasseres ut i slutten av april kan første fangst registreres i begynnelsen av mai. I løpet av mai klarer en å fange store mengder biller, og i 2017 ble det fanget mellom 300-500 biller per felle i to-tre uker før blomstring. For å ha ekstra sikring mot biller kan en også sette opp gjerde som fysisk hinder for at bringebærbillene ikke kan komme inn i feltet.

Bringebærene begynner å blomstre første uke i juni i vårt område, og rundt den tiden fanges veldig få biller per felle. I de siste årene har vi bekreftet at dette betyr at antall biller ble kraftig redusert ved hjelp av luktfeller i løpet av mai.  I løpet av høstingen har det vært lite billeskader dvs. mark i bærene, og i disse årene har ingen av kundene som har kjøpt bærene klaget på dette. Ut fra dette kan vi konkludere med at tidlig utplassering av feller, på riktig plass og i riktig antall kan hindre store angrep av bringebærbille.

Nettinggjerde kan også hjelpe til å hindre at bringebærbille kommer inn i felt. Massefangst av biller før blomstring reduserte antall biller og med dette også sjansen for at vi får mark i bærene. Det er viktig å starte tidlig, og erfaringer viser at det er nok med ett sett av luktstoff som festes på hver bringebærbillefelle.

En annen skadegjører å følge med på er utviklingen av bladmidd på skuddene. Aktuelt bekjempingstiltak her er å bruke olje og såpe seint på høsten eller tidlig vår, før knoppbryting. I frilandsfelter er det lite problemer med spinnmidd, mens enkelte år kan lus være et problem.  

Soppsykdommer

Når det gjelder soppsykdommer er rust et alvorlig problem som har kommet opp de siste årene. En kan hindre spredning av rust ved å fjerne alle nye skudd som kommer opp først i plantehullene om våren, dette bør gjøres før 15. mai (i Oslofjordområdet, red. anm.). En må gjøre dette tidlig slik at en har nok skudd som kommer opp seinere i vekstsesongen. Det jobbes med å finne løsninger på rustproblemene i bringebærfeltene, og det er søkt om nytt prosjekt i 2020.

Gråskimmel i bærene har vært noe problem i slutten av sesongen, og en må konsekvent fjerne alle råtne bær mens det plukkes. Gråskimmel angriper både bær og stengler, og forebyggende tiltak er å unngå for tette hekker og tynne ut nye skudd gjennom sesongen. Det er vanlig praksis å sette igjen maks fire skudd per plantehull for å ha nok luftgjennomstrømning, og slik forebygge utvikling av gråskimmel på unge skudd i vekstsesongen.

Ugras

I økologisk bringebærproduksjon kan vi regne med mer manuelt arbeid når det gjelder ugrasbekjemping. Det er luking og tynning av skudd som er viktige operasjoner, spesielt i de første bærårene. Gras langs Mypex-plasten er et lite problem og kan håndteres med oftere grasklipping.

Økonomi

Økonomi i denne produksjonen er avhengig av avling og pris, og prisen kan svinge gjennom sesongen. I 2019 var prisen for selvplukk i vårt område 90 kr per kilo, mens ferdig plukket bær kostet ca. 120 kr. Avlingen varierer mellom årene, men gjennomsnittlig kan en regne med ca. 1000 kg daa.

Økologisk bærdyrking

Interessen for økologisk bærdyrking er stadig økende og fører til at det er behov for å øke kunnskapen om økologisk dyrking av enkelte bærslag. Ved økologisk dyrking av bringebær må plantevernutfordringer være i fokus når et felt planlegges. Feltet må være fornuftig lagt opp, på et sted med gunstig klima for bærdyrking. Andre krav er at feltet etableres på jord i god hevd, med optimal drenering, gjødsling, god utlufting i plantingen og med rett sort til klimaet. Feltet vil kunne ha færre plantevernutfordringer når disse faktorene er tatt hensyn til.

 

Desto mer kunnskap dyrkeren har om dyrking og plantevernutfordringer og generelt om de lokale dyrkingsforholdene, desto større sjanse har en for å lykkes i økologisk produksjonen. Det er en fordel å vite hvordan lokalklimaet er på stedet, om det er risiko for frost, hvor mye nedbør er det i sesongen, vindforhold og hva slags jord en har, kvalitet på vanningsvann og hvilke insekter som er mest vanlig å finne rundt og inni feltet osv.

 

 

Praktiske råd om gjødsling i økobringebær

Bringebær er en næringskrevende vekst og krever god tilgang til gjødsel gjennom vekstsesongen. Som eksempel kan vi bruke et økologisk felt hvor det ble brukt pelletert hønsegjødsel på våren (20 kg/daa med Grønn 8K), og som deretter startet med ukentlige gjødselvanninger i mai. Først ble det brukt flytende økologisk gjødsel, Pioneer Complete, og ved kartdanning Pioneer K Max, i mengder på 10-15 liter per dekar. Gjødslingen med flytende gjødsel kan foretas fram til starten av august avhengig av lengden på høstesesongen.

 

Pelletert hønsegjødsel løser seg opp over lang tid. Den krever mye vann for å løse seg helt opp, og dette gir et usikkerhetsmoment når det gjelder næringsforsyningen. I de seinere årene har de fleste brukt bare gjødselvanning til gjødsling. Den flytende gjødsla finnes i flere ulike sammensetninger med for eksempel nitrogen- og kaliuminnhold mellom 2 og 8 prosent. I tillegg til de flytende Pionerproduktene fra Azelis, er det andre produkter tilgjengelig som for eksempel Biorg-gjødsel fra Grønn Gjødsel.

 

Ellers kan følgende punkter være å anbefale ved bruk av flytende gjødsel:

  • Økogjødselproduktene bør løses i vann i forholdet 20 prosent gjødsel og 80 prosent vann for å lage en handterbar stamløsning som kjøres ut i dryppanlegget.
  • Med en utdosering på en prosent stamløsning blir konsentrasjonen av gjødsel i dryppene på 2 promille.
  • Sørg for å kjøre ut gjødsla raskt for å unngå avleiringer og bunnfall.
  • Ved god omrøring kan en kjøre ut stamløsningen i løpet av 2-4 dager.
  • Det er viktig at dryppsystemet er rent etter gjødselvanningen, ellers kan det gro sopp og bakterier i slangesystemet og tette dysene. Vann derfor med rent vann etter gjødselvanning slik at det ikke blir stående gjødselvann i tilførselsslanger og drypp mellom hver gjødselvanning.
  • Installer gode filtre og bruk eventuelt siveslange til gjødsel (tettes ikke så lett) og dryppslange til vann.
  • Husk at organisk gjødsel ikke gir ledetall på samme måte som mineralgjødsel, og doseringen gjøres kun etter innholdet av næringsstoffer og ikke ved måling av ledetall.

 

 

Luktfeller bør settes opp i kantvegetasjon rundt feltet. (Foto: Stanislav Strbac)

 

Voksen bringebærbille på luktfelle (Foto: Stanislav Strbac)

 

Denne fagartikkelen står på trykk i Norsk frukt og bær nr. 2-2020 og fagbladet Økologisk landbruk nr. 3-2020.

 

NLR utarbeidet i 2018 en dyrkingsveiledning for bringebær, som du finner som PDF på nettsidene til NLR Vest.  

 

 

Les mer om økologisk bringebær på Agropub.no

 

 

Les også:

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.