Mer mykorrhiza

17.11.2020 (Oppdatert: 18.11.2020) Hege Sundet

Mindre jordarbeiding, allsidig og sammenhengende plantekultur, samt moderat gjødsling, er noen tips for å fremme mykorrhiza. Premien er tilgang på kortreise mineraler, vann, nitrogen, mer mold og bedre jordstruktur.

Mykorrhiza er som en utvidelse av plantenes rotsystem. Samarbeidet med soppen gjør at plantene får tilgang på vann og næringsstoffer når det er utenfor rekkevidde. Mykorrhiza formerer seg med sporer i rotsonen. Disse er i dvale til en planterot trigger spiring. (Illustrasjon: Marit Miskov Larsen)

Planter lever sammen med mikroorganismer som bakterier, sopp og protozoer. Overflatene på blader, stengler, blomster, frø og røtter er levested for disse. Noen lever også inne i plantene (endofytter). Til sammen kalles de plantenes mikrobiom. Dette felleskapet av liv er tilpasset ulike plantearter, miljøer og situasjoner. Det er dynamiske felleskap.

Røttene er altså dekket av mikrober, og deriblant sopp. 90 prosent av landbruksplantene samarbeider med gruppen sopp som danner arbuskulær mykorrhiza (AM), eller sopprot på norsk. Korsblomst-, bete- og meldefamilien danner ikke AM. Det er flere typer mykorrhiza, men AM er viktigst for landbruket. Det er mange arter AM. Noen av dem er spesialiserte til enkelte plantearter, men de fleste kan leve sammen med mange ulike partnere. Noen finnes i dypere jordlag, andre grunt i rotsystemet. Hva som påvirker symbiosen og partnervalget har ikke vitenskapen full oversikt over.

Avansert byttehandel

Plantene bytter karbonforbindelser mot mineraler og vann fra rotsoppene. Rotsoppene har organer inne i plantenes rotceller, der byttehandelen foregår. Sopphyfene vokser raskere og lengre enn rothår og har mye mindre diameter. Derfor kan soppmycelet utnytte mye mer av jordvolumet enn planterøtter alene. Soppene samarbeider også med bakterier om å lage syrer og enzymer, samt et miljø som kan løse ut mineraler som ellers er sterkt bundet i jorda. Bakteriene er små og kan bruke soppmycelet for å komme seg rundt. Det skilles også ut karbonstoffer fra mycelet som tiltrekker seg og mater de «rette» bakteriene. Planter, rotsopp og sopprotbakterierens intrikate samspill har stor betydning for livet på jorda.

Gamle venner

Dette 420 millioner år gamle «lagspillet» ser ut til å ha nøkkelfunksjoner for karbonflyten fra atmosfæren og inn i kretsløpene på land, og for jordsmonnsdannende prosesser. Samarbeidet har en indirekte, men viktig rolle i karbonbinding og dannelse av biologiske jordaggregater. Livet i rotsonen bidrar til å bygge opp jordstruktur. For å danne stabile jordaggregater er veven av mycel avgjørende, både ved å fysisk holde sammen jordpartiklene, og ved å beskytte karbonforbindelser inne i disse aggregatene. I et veletablert mycelnettverk vil soppenes virksomhet over tid forsterke aggregatene og jordstrukturen. Ulike plantesamfunn, både kultiverte og naturlige, har forskjellige effekter på jordstrukturen.

Jordas intranett

Når et slikt mycelnettverk er etablert kan plantesamfunnet, for eksempel enga, vokse og reproduser med lav energikostnad og lite forbruk av vann. Symbiosen bidrar også til at plantene leverer roteksudater til andre samarbeidspartnere i rotsonen. Nettverket av sopp og røtter forbinder individene i et plantesamfunn, og kan utveksle næring og informasjon. For eksempel kan planter som skades av insekter varsle andre deler av plantesamfunnet om angrepet, slik at de kan forberede sitt forsvar. I noen tilfeller kan antibeitestoffer produseres som følge av slik kommunikasjon.

Flere plantearter kan dele mykorrhiza

Det viser seg at nettverket kan distribuere mineraler fra et sted med stor tilgang til områder med lite. Beiting kan også trigge samarbeidet mellom grasmarka og soppene. For å skaffe mineraler til rask gjenvekst, leverer plantene karbon til soppene, som gir mineraler tilbake. Samarbeid mellom planter og rotsoppnettverk kan forklare noe av de positive effektene som blir registrert av å dyrke flere arter sammen. Det øker både mengde symbioseaktivitet og antall arter av rotsopp.

Dyrkingsmetodene påvirker 

Mykorhiza-sopp kan ikke leve uten planter. De er direkte koplet på planenes rotceller. Derfor påvirker også for eksempel systemiske ugrasmidler rotsoppene. Sprøytemidler som er laget for å ta livet av sopp virker også på rotsopp. 

Det er funnet mer og flere arter av mykorrhiza når det er gjødslet med organisk gjødsel. Lettløselig gjødsel har negativ effekt på dannelse av mykorrhiza, og da særlig lettløselig fosfor/fosfat. Høyt innhold av plantetilgjengelig fosfor i jorda fører til mindre samarbeid. Samarbeidet har kostnad for plantene, så hvis de kan få tak i fosfor og andre næringsstoffer uten soppen, ser det ut til at de lar være å inngå partnerskap. Det er vanskelig å redusere fosforinnholdet i jorda hvis det er høyt. Det vil sannsynligvis likevel bli mer samarbeid med mykorrhiza ved å dyrke arter som vanligvis danner mye mykorrhiza, for eksempel belgvekster.

Å tilføre organisk materiale og organisk gjødsel som inneholder lite fosfor kan ha positiv effekt på symbiosen. Under ellers like forhold vil jord med høyere innhold av organisk materiale stimulere vekst av mykorrhiza-sopphyfer i jorda.

Pløying, fresing og harvinger er negativt for soppene, for når partnerplantene dør, dør også mykorrhiza-soppene. De kan ikke leve eller være aktive uten planter.  Mykorrhiza-soppene formerer seg med sporer. Disse kan ligge inaktive i jorda til en aktuell samarbeidspartner spirer i nærheten.

Høstpløying og naken jord igjennom vinteren reduserer mengden sopprot neste vekstsesong.

Fremme samarbeid

Sammenhengende plantedekke eller redusert jordarbeiding øker koloniseringen, og sørger for kontinuitet. Nye planter «kan koble seg på» nettverket av mykorrhiza som allerede er i jorda. At jorda er godt drenert, øker sjansene for mer mykorrhiza. 

Det finnes mange kommersielle produkter med mykorrhiza sporer og rotbiter med mycel, men det er blanda resultater for hvor effektivt dette er. Lokal mykorrhiza ser ut til å ha konkurransefortrinn for tilført, fordi de lokale soppene er tilpasset miljøet der.

I eng- og beitesystem er det mye som ligger til rette for samarbeidet. For at plantene skal ha overskudd til å investere i jorda er det viktig at stubbhøyden ved høsting ikke er for lav eller at det overbeites.

Flerårige kulturer og flere arter er veien å gå for mer mykorrhiza i landbruket. Å dyrke korn og grønnsaker i vekstskifte med eng, så underkultur fangvekster eller andre former for samdyrking eller overlappende dyrking, gjør det liv laga for symbiosen.  Hvis man i tillegg gjødsler moderat og satser på allsidig dyrking er mye gjort.

 

Eksempler på vanlig praksis som skader mykorrhiza-soppene, og forslag til alternativer.

Landbrukspraksis

Virkning på mykorrhiza (rotsopp)

.Hva kan forbedres

Avslutte plantevekst

Ingen planter, ingen aktiv mykorrhiza

Etablere ny kultur rask, minst mulig åpen jord

Tilførsel av mineralgjødsel, spesielt fosfor

Mindre symbiose

Organisk gjødsel.

Gjødsling etter at symbiosen er etablert og i mindre mengder.

Gras og belgvekster.

Delt gjødsling.

Pløying, fresing og harving

Soppene kan ikke leve/være aktive uten plantepartner. 

Vertsplantene dør og mycelnettverket brytes opp og dør. Hvis dette skjer før soppen lager sporer blir det vrient for soppene å reetablere seg.

Sørge for at det er kantarealer med vertsplanter for mykorrhiza.

Sjeldnere og mindre intensiv jordarbeiding.

Etablere ny kultur raskt, minst mulig åpen jord.

 

Herbicider og fungicider

Skader mykorrhizasopp, men i ulik grad etter middel, mengde og soppart.

Redusere bruken så mye som mulig.

Arter og sorter som konkurrer godt og er motstandsdyktige mot sykdom.

Ensidig dyrking av en eller få plantekulturer

Få arter mykorrhiza

Innføring av underkultur, jorddekke og allsidig vekstskifte.

Overbeiting

Gras og engbelgvekstene har ikke overskudd av karbonfobindelser å levere til mykorrhizasoppene.

Tilpasse beitinga slik at plantene har overskudd til roteksudater og byttehandel med mykorrhiza.

Bruk av sorter som er foredlet frem under forhold med rikelig tilgang på lettløslig nitrogen og fosfor.

Sorter som genetisk er mindre tilbøyelige til å danne symbiose.

Ta hensyn til symbiosen i planteforedling og sortsvalg.

Utvalg av planter bør skje under dyrkingsforhold med lite kunstige innsatsmidler.

 

Litteratur

Alguacil, et al. 2008. The Impact of Tillage Practices on Arbuscular Mycorrhizal Fungal Diversity in Subtropical Crops. Ecological Applications. Vol. 18, No. 2, pp. 527-536

Bazghaleh, N. et al. 2013. Association of chickpea root with soil fungi: a comparison of cultivars.

Joner, E. Mykorrhiza - røttenes røtter, Mykorrhiza og økologisk landbruk. www.nibio.no

Pommeresche, R. & T. Ruissen 2018. Mykorrhiza i landbruksjord. NORSØK Faginfo nr. 6.

Rasse, Daniel 2019. Muligheter og utfordringer for økt karbonbinding i jordbruksjord

Rilling et al. 2006. Mycorrhizas and soil structure. Tansley review.

Ruissen, Theo. 2015. Plantenes giftemål, Økologisk Landbruk nr 3. 44-45

Verzeaux J. et al. 2017. Agricultural practices to improve nitrogen use efficiency through the use of arbuscular mycorrhizae: Basic and agronomic aspects. Plant Science (2017) 264.

W.W. Weisser et al. 2017. Biodiversity effects on ecosystem functioning in a 15-year grassland experiment: Patterns, mechanisms, and open questions. Basic and Applied Ecology 23 (2017) 1–73

Zahangir Kabir 2003. Tillage or no-tillage: Impact on mycorrhizae. Can. J. Plant Sci. 2003-4.

 

Denne fagartikkelen står på trykk i fagbladet Økologisk Landbruk nr. 3-2020.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.