Effektiv småskala grønnsaksproduksjon inspirert av lean-prinsipper

Lean (egentlig: Lean manufacturing / norsk: Veltrimmet produksjon) betegner en produksjonsmetodikk for fremstilling av varer og tjenester. Begrepet er hentet fra ledelsesteori og kom i bruk på 1990-tallet. Metodikken fokuserer på å eliminere såkalt sløsing (waste) og ser på kundens opplevelse av produktets verdi fremfor kostnadselementer. Det underliggende målet er å forbedre den bedriftsøkonomiske lønnsomheten. Sentralt i denne tenkningen er det å skape merverdi med mindre innsats av ressurser.

Kilde: Wikipedia.org

Ifølge lean-tankesettet er arbeid alt som skaper merverdi for kunden. All annen tidsbruk er sløsing. Sløsing kan deles inn i to typer: nødvendig sløsing og (ekte) sløsing.

Bruk av begrepene kan anskueliggjøres ved å se på produksjon av gulrot. Gulrotproduksjonen kan deles opp i følgende arbeidsskritt:  

• Planlegging av produksjonen
• Bestilling av frø
• Jordarbeiding, gjødsling, tillaging av såbed
• Såing
• Dekking med fiberduk
• Luking
• Vanning
• Høsting
• Vasking og bunting
• Lagring på kjølelager
• Levering til torg/restaurant
• Stable buntene pent opp på torgstand, få tilbakemelding fra kunde
• Ta imot penger
• Sette penger i banken

Arbeid: Kun et fåtall av arbeidsoperasjonene i gulrotproduksjonen skaper merverdi for kundene. Såing – frø kan bli til planter, høsting, vasking og bunting, samt å stable buntene pent − alle disse arbeidstrinnene øker verdien av røttene for kunden. Denne type aktivitet kalles i lean-modellen for arbeid.

Sløsing: Øvrige arbeidsoperasjoner omtales som sløsing – er det nødvendige arbeidsoperasjoner for å oppnå et salgsprodukt så kan de kalles for nødvendig sløsing. Ren sløsing vil oppstå for eksempel ved å bestille mer frø enn det en trenger, vanning forut for uforventet regnvær, økt tidsforbruk til ugrasrenhold som skyldes ikke optimal ugrasstrategi, samt oppfølging. Innen gulrotproduksjonen er det størst variasjon i tidsforbruk på dette punktet.  

 Skap orden, hold orden, standardiser

Grunnleggende for høy effektivitet er et godt arbeidsmiljø. Bønder har som regel god plass og tendens til å samle på utstyr m.m. for alle mulige anledninger en gang i framtiden.

Å skrelle ned utstyret til det som faktisk er i bruk, samt å skape orden og lage rutiner for å vedlikeholde orden, vil spare mye tid framover. Selg eller kast det du ikke bruker. Redskap skal så plasseres i nærheten der de brukes. Lag et system for at alt finner tilbake til sitt sted hver dag. Siden bør en tilstrebe å standardisere. Dette gjelder både for arbeidsoperasjoner og arealer – dele arealet inn i omtrent like store skifter, senger for jevn produksjon og lag en arbeidsbeskrivelse for de ulike arbeidsoperasjoner – gjerne med bilder.

Verktøy for å eliminere sløsing innen produksjonen

Flyt: Bevegelser i alle arbeidsoperasjoner må minimeres. Derfor er det viktig å samle vaske-, pakke- og lagerbygg i nærheten av hverandre. Åkeren bør også ligge inntil.

Om arbeidsprosessen skal gjennomføres samlet eller deles opp vil avhenge av innholdet. For enhver arbeidsoperasjon må en vurdere hva som er mest tidsbesparende. Ved å flytte vaskebalje og grønnsakskasse ut i åkeren kan en dra opp røttene, bunte, vaske og sette disse i kassen uten å slippe røttene ut av hånden.

Ved utplanting av pluggplantene kan en med fordel bryte opp arbeidsprosessen, lage alle plantehull innen en slipper plantespaden, legge ut pluggplanten innen en planter disse.  Det er viktig å jobbe effektiv, f.eks. ha fire tomater i hendene fram for to innen de legges i kassen, eller hente to eller tre kasser med grønnsaker på trillebår framfor å bære.

Lett børen − velg rett utstyr for å redusere unødvendig belastning.  

Ugrashakke − 200 g forskjell i vekt på ugrashakka høres lite ut, men ugrashakka løftes 2000 ganger i timen.

Transport − bruk trillebår, pallegaffel på traktor, John Deere elbil (golfbil) eller lignende. Kan løfting ved opptak av rotgrønnsaker forenkles? Er det mulig å bruke en rotvekstløfter som underskjærer røttene?

Nødvendige arbeidsoperasjoner bør utføres til det nivå der en oppnår ønsket virkning. Bruk f.eks. emballasje i den grad det er nødvendig.

Tiden i produksjonssyklus bør kortes ned. Velg kulturer/sorter med rask modningstid, finn fram til tiltak for å fremme veksthastighet under spiring – ved for eksempel bruk av spirerom, kammer, generelt ved å velge planteoppal fram for såing direkte på friland.

Maskiner skal være i en størrelse tilpasset menneske på gården og kombinere menneskelig intelligens med maskinens arbeid. Kompliserte maskiner med dårlig vedlikehold, eller overdimensjonerte, kan lett heller bli til belastning enn avlastning. Velg rett størrelse (tilpasset arbeidsstokk og areal). Ved mekanisering bør en om mulig velge maskiner som har flere anvendelsesområder.

Lagerbeholdning bør holdes nede – bestill rett mengde til riktig tid, og unngå unødvendig lagerholdning. Dette gjelder frø, oppalsjord, emballasje m.m.

Benytt deg av spesialisert kompetanse. Det kan spare både tid og redusere investeringer. La andre sette opp drivhuset, spre innkjøpt husdyrgjødsel og ta seg av planteoppal.

Bruk tid på etablering og vedlikehold av gode kunderelasjoner og salgskanaler for produktene. Disse kan ikke kjøpes/leies inn.             

Verktøy for å eliminere sløsing innen gårdsmanagement

Anvend produksjonskontroll - slutt å samle opp ferdige produkter på lager. Dette kan gjøres ved å notere ukentlig salg på produktnivå, registrere nødvendige innsatsfaktorer per enhet solgt vare. Ut over frø og gjødsel, må arbeidstiden innenfor de ulike produksjonene noteres. Datoer for såing, utplanting og høsting må også noteres og samstilles med planlagte salgsdatoer. Produkter høstes kun i mengder i henhold til bestillingsliste og planlagt salg.

Øk overskuddet ved å redusere kostnader

I lean-tankegangen velger en å redusere kostnader innen en begynner å øke produksjonsomfanget. En utvidet produksjon krever investeringer og flere ansatte. Derimot betyr reduserte kostnader overskudd uten investering. Strategien er å finne fram til de produktene som kunden er villig å betale for. Siden rettes oppmerksomheten mot det å eliminere, minimere sløsing, arbeidsoperasjoner som ikke gir merverdi. Dette må ikke forveksles med å produsere billigst mulig, med redusert kvalitet.

Kostnadsreduksjon etter lean-prinsipp skal gi årlig økt overskudd uten ytterlige innsats. Generelt er det mindre krevende å redusere sløsing enn det å øke produksjonsvolumet for økt overskudd. Redusert sløsing fører til økt fleksibilitet på gården (redusert arbeidsomfang, mindre kapitalbinding).

Velg kulturer med høy lønnsomhet framfor kulturer med lav lønnsomhet

Enklest framgangsmåte: Finn ut hva du ikke vil dyrke uten å la det gå ut over vekstskifte eller eventuelt nødvendig mangfold på markedssiden. Dersom du behøver mangfold grunnet omsetningsform - se på mulighet for samarbeid med andre produsenter som dyrker manglende vekster.

Maksimer utnyttelse av «faste kostnader»

Redskapenes arbeidskapasitet skal utnyttes maksimalt innen en investerer i en større maskin. Det samme gjelder din egen arbeidskraft, finn veier for å anvende din ledig arbeidskapasitet framfor å leie inn arbeidskraft for å utvide produksjonen. Arealbruken intensiveres framfor utvidet areal. Dette gjelder spesielt for ugrasrenhold. Nødvendig vekstskifte må dog overholdes.

Avslutningsvis

Lean-tankegangen er en kontinuerlig prosess etter økt effektivitet – både kundenes tilbakemeldinger og gransking av egen virksomhet skal flyte inn i denne prosessen.