Karbonbinding i jord er en del av løsningen

Hensikten med prosjektet Jordkarbon har vært å lære mer om karbonbinding i landbruksjord, formidle kunnskap, bidra med "enkel fangst" av karbondioksid, og få det inn i kretsløpet i jorda. Karbonbindende landbrukspraksis er anerkjent som jordforbedring, klimatiltak og klimatilpasning. Årlige undersøkelser på pilotgårdene var en viktig del av prosjektet, sammen med litteraturstudier, feltforsøk, nettverksbygging og formidling.

Flere strategier

Det var både husdyrgårder, korn- og grønnsaksgårder med i prosjektet. Gårdene med storfe og sau bruker Holistic management som planleggingsverktøy og målrettet beiting som hovedstrategi. I åkerdrift har pilotgårdene jobbet med å få til mer sammenhengende plantedekke ved å bruke underkultur, fangvekster, grønngjødsling, vekstskifte med eng og mindre jordarbeiding. Alle forsøker å oppnå mer mangfold av plantearter. I korn jobbes det med å minimere jordarbeiding, mer direktesåing, og rulling av jorddekkevekster. Den ene grønnsaksgården testet soppdyrking i vekstskiftet, sammen med tilførsel av kompost, biokull og flis.

Nybrottsarbeid

Det viste seg tidig at å måle karbon i jord, og jordhelse, ikke var en ferdig metodikk som vi kunne ta i bruk. Vi har brukt mye tid på å finne en god framgangsmåte og analyser.  

Vi ville undersøke om vi kunne påvise endring av mengden karbon i jorda fra første måling høsten 2016 til tredje måling høsten 2018. Før vi satte i gang definerte vi noen mål på jordkvalitet. Vi kom fram til at de viktigste kjennetegnene på god jord er stabile jordaggregater og god jordstruktur. Dette kan vurderes ved analyse av aggregatstabilitet, ved spadediagnose og visuell vurdering av jorda. Andre kvaliteter vi undersøkte var jordas infiltrasjonsevne, jordfasthet ved penetrometermålinger, forholdet mellom sopp og bakterier, samt påvisning av protozoer og meitemark.

Silja Valand og Hege Sundet undersøker kornjord i Jordkarbon-prosjektet. Jordundersøkelsene ble gjort på pilotgårdene hver høst i 2016, 2017 og 2018 for å måle eventuell økning i karboninnhold. (Foto: NLR Østafjells)

Sammenlignet pilot, nabo og kant

Jordundersøkelsene ble gjort hver høst i 2016, 2017 og 2018. Pilotgårdene var Århus gård i Skien (kun 2016), Berge gård i Gvarv, Skjærgården gartneri i Åsgårdstrand, Horgen gård i Nes i Akershus, og Haugen gård i Ringerike. Kontrollen er en nabogård med samme jordtype.

På tre av gårdene er kontrollen nabo med samme jordtype og tilgrensende areal, og vanlig praksis. I tillegg til å følge et areal hos pilotgårdene, og kontrolldrift, har vi undersøkt et tilgrensende areal som er lite påvirket av landbruksdrift, men har samme jordtype.

Dype prøver

Vi ville studere utviklingen i karboninnhold i både matjordlaget og dypere lag. Flere av tiltakene bøndene har innført skal i teorien gi dypere og større rotsystem, mer biologisk aktivitet i rotsonen, samt tilførsel av karbon i dypere lag. Vi tok derfor prøver til jordanalyse på fem dyp: 0-10, 0-20, 10-20, 20-40 og 40-60 cm, og analyserte prøvene med standard analyse fra Eurofins. Hver prøve var en samleprøve fra ti stikk.

En del prøver ble frosset i tilfelle vi vil utføre analyser som gir mer informasjon om kvaliteten på de organiske forbindelsene. Første året analyserte vi også for totalt karbon. De andre årene tok vi kun glødetapsprøver. Resultatene etter tre år er fra matjordlaget. Dype prøver blir interessante å se på over en lenger tidsperiode.

Karbonbinding i jordstrukturen

Når alle data fra jordundersøkelser på fem gårder, fem kontrollgårder og fem kantarealer over tre år er lagt sammen, ser vi klare forskjeller. Som gruppe har pilotbøndene høyere aggregatstabilitet, mer sopp og protozoer, bedre poengsum på visuell vurdering, og høyere moldprosent enn kontrollgruppa naboer. Selv om pilotgårdene har bedre moldinnhold og jordkvalitet, har vi ikke påvist at dette har endret seg i løpet av de tre prosjektårene. Arealene som er undersøkt hadde spesielt dårlig utgangspunkt da de endret driftsstrategi.

Ekstremværstøy

Det er vanskelig å si om det har blitt en forbedring i løpet av prosjektperioden på grunn av blant annet vekstskifte, vær- og vekstforhold, men resultatene viser en klart positiv utvikling sammenliknet med nabo over tid. I de tre årene vi målte var 2017 et spesielt fuktig år, etterfulgt av 2018 med ekstrem tørke. Dette ga «støy» i dataene våre.

Bøndene som er med i prosjektet hadde endret drifta før vi startet å måle. Kanskje hadde vi påvist endringer hvis vi gjorde målinger fra starten ved omlegging av drifta.

Oppløftende

På alle jordhelseindikatorene gjorde det relativt uforstyrrede kantarealet det bedre enn både pilotgårder og naboer. Det henger trolig sammen med at jordøkosystemet her har fått ro til å utvikle seg, binde karbon og bygge opp jordstrukturen.

Selv om vi ikke påviser endring av karboninnholdet i jorda i løpet av de tre årene, så er det statistiske sammenhenger på aggregatstabilitet, jordliv og visuell vurdering som viser at pilotbøndene gjør mye riktig i drifta, som gir bedre jordhelse.

Pilotbøndene i dette prosjektet har vist at de på relativt kort tid kan påvirke jorda i en bedre retning. Det lover godt for karbonbinding i jord som agronomi- og klimatiltak i årene som kommer.

Diagrammet viser resultater fra tre år med jordundersøkelser summert opp. Venstre y-akse viser aggregatstabilitet i prosent, høyre y-akse viser vurderingstall for visuell vurdering av jordkvaliteter (VSA, VESS), sopp og protozoer, samt moldprosent. Karbonbøndene har hatt en positiv utvikling i jorda sammenliknet med naboene. Dette er virkningen av flere år med målrettet jobbing for bedre jordhelse.