En hyllest til jordaggregatet

05.12.2019 (Oppdatert: 05.12.2019) Hege Sundet

Kanskje har du lagt merke til at skiferhellene «forsvinner» i plenen, og at under matta av gras «vokser» molda.

Aggregatene forandrer jordas egenskaper, både fysisk, kjemisk og biologisk. De bedrer jordas bæreevne, drenering og ventilasjon, hindrer erosjon og beskytter mikroorganismer, livsprosesser og organiske stoffer mot nedbrytning. (Foto: Hege Sundet)

I jordekanten, der vi ikke pløyer eller gjødsler, finner vi ofte matjordlaget vi gjerne skulle hatt ute på åkeren. Her er det mørkere jord med grynstruktur, mer meitemark, ingen pakkede sjikt, men kanaler og rom, dype røtter og meitemarkkast, biller og edderkopper i overflata.

Påfallende

På økologisk førsteråd-besøk har jeg med meg spaden for å få inntrykk av jordstruktur, rotutvikling og biologisk aktivitet. Et besøk som festet seg, var på en gård med gammel, god kulturjord og bra klima. Her skulle nye generasjoner overta, jorda hadde vært leid ut i mange år til ensidig korndyrking. Både de eldre og de yngre ble med for å grave. Jorda på jordet var hard, tett, med lite struktur og ingen meitemark. Noen meter unna i kanten trengte vi ikke spade; jorda var myk som smør.

Hva skjer der og ikke her?

Når jorda på jordet mister sine funksjoner er det resultatet av avbrutt samarbeid mellom planter og jordliv. Tenk dette er samarbeid som har utviklet seg siden de første plantene etablerte seg på land for omtrent 450 millioner år siden.

Det som skiller matjordlaget fra undergrunnsjord er tomrom, liv og rester etter liv. Når vi graver ser vi det som mørkere jord, porer og hulrom. Jorda henger sammen i større og mindre klumper. Der det er røtter, er det liv, og det blir jordstruktur. Det må være gode grunner til at evolusjonen har gryna det til, tenker jeg.

Livet er limet

Gryn, eller biologiske jordaggregater, utvikler seg når organismene i jorda lever, formerer seg, spiser hverandre, beiter og skiter. De største gryna kalles makroaggregater og er 0,25 til 2 millimeter. De er satt sammen av mikroaggregater. I de minste aggregatene er partiklene bundet sammen av kjemiske og fysiske bindinger, og er mindre enn 250 μm. Mineralpartiklenes størrelse og sammensetning har stor betydning for om jorda danner klumper eller aggregater med kjemiske og fysiske bindinger.

Om jordarten er prega av sand, silt eller leire har også mye å si for hvordan jordstrukturen utvikler seg. Disse primærpartiklene blir kittet sammen av lim og slim, det vil si polysakkarider, og bakterie- og soppskjeletter. Sopphyfer fra mykorrhiza-sopper vever det sammen. Aggregatene utvikles og modner over tid. Aktiviteten til jordlivet, både de levende og nedbrutte «kropper», binder så mikroaggregater sammen til makroaggregater. Så lenge planterøttene fortsetter å være aktive i strukturen fortsetter «det gode arbeidet».

Det fantastiske jordaggregatet

Over tid så dannes strukturer og rom i ulike størrelser og fasonger som blir levesteder for planterøtter og mer mangfold av jordorganismer. Sammenhengende poresystemer gjør at gasser kan slippe ut og at ny luft kan slippe inn. Ventilasjon er en forutsetning for at den underjordiske storbyen skal kunne vokse. Porer er også levested for bakterier.

Struktur og samarbeid gjør at større deler av jordvolumet og næringsstoffer blir tilgjengelige for plantene. Mykorrhiza bidrar både med superlim og distribusjon av vann og næringsstoffer i plantesamfunnet. Sopphyfene som armerer aggregatene er mer motstandige mot nedbryting. Hyfene er hydrofobe og gir jorda svampegenskaper. Som andre svamper trekker jorda til seg vann og holder på det til tørrere tider uten å gå i oppløsning, mens overskuddsvann slipper lett igjennom.

Med og uten oksygen

Grynstruktur, sett fra et økologisk perspektiv, løser kanskje også noen kjemiske utfordringer. På jordene kan manganmangel bli problem, men sjelden i naturlige systemer. Jordmiljøet inne i aggregatene er forskjellig fra det utenfor. Det er mer reduserende forhold, med høyere og jevnere nivå karbondioksid og vann, og mindre oksygen. Mellom gryna er oksygentilgangen større og mangan finnes som MnO4. Mer av manganet kan dermed være i plantetilgjengelig form i aggregatene.

Oppsiktsvekkende lite nitrogenmangel i naturen (og hos økologer) kan også ha sammenheng med aggregatene. At nitrogenfikserende bakterier lever inne i rotknoller på belgvekster, uten oksygen, er velkjent, men de finnes også frittlevende. Det er påvist nitrogengase, enzymet som brukes i nitrogenfiksering, inne i aggregatene. Jordøkolog Christine Jones forklarer dette med at det er gunstige forhold for nitrogenfiksering der. Energi til prosessen får bakteriene via mykorrhiza-sopp, som formidler nitrogen tilbake til plantene.

Planter «lager» matjord

Dannelse av de mest fruktbare jordsmonnene i verden er resultat av koevolusjonen mellom beitedyr, planter, mikroorganismer og rovdyr. Beitedyra gjødsler, tråkker ned planter, skaper mikroklima for nedbrytning. I grasfamilien er det mange arter som er spesielt tilpasset å bli beitet. Grasartene har mye rotsystem, de danner nye røtter og blader som respons på moderat beiting. Røtter har høyere C/N-forhold, og brytes saktere ned enn planterester over jorda. 

For graset tilsvarer slått beiting. Det er stor biologisk aktivitet i nærområdet til planterøttene. Her er det store «hotspots» av bakteriekolonier, beitende protozoer, nematoder, sopper og meitemark. Samarbeidet er så tett at det nesten ikke er til å skille de rotassosierte mikoorganismene fra planta.

Aggregatdannelsen er viktig for dyrking, for karbonbinding i jord, og for å beskytte organiske forbindelser fra å bli brutt ned. Dette er prosesser som vi kan påvirke ved måten vi driver landbruk, og aktive agronomiske valg. Den biologiske aggregat- og jordstrukturdannelsen er den «mørke sida» av økologisk suksesjon. Ved et jordskred i naturen eller stadig, intensiv jordarbeiding på jordene våre blir jordstrukturdannelse satt tilbake. I tidlig stadium av suksesjonen er jorda uorganisert og lik undergrunnen. Strukturdannelsen starter med etablering av plantesamfunn, først ettårige pionerarter og så overtar flerårige gras og urter. Hvis det ikke beites overtar busker og trær. Artsrik eng som beites er en av naturtypene som kan binde mest karbon, og som bygger matjord.

Mer stabile gryn og dypere jordstruktur får vi først med flerårige og mangfoldig eng. Det viser seg at plantediversitet er avgjørende.

Hvorfor ta grynhensyn?

Biologiske jordaggregat, eller gryn, er funksjonelle enheter i jorda. Helt grunnleggende hindrer de jorda i å renne eller blåse vekk. Strukturen gir porer, luftveksling, økt evne til å slippe vann igjennom jordprofilet og jevn vannforsyning. Lufttilgang bedrer rotutviklingen. Aggregatene bidrar til at jorda kan holde på organisk materiale og plantenæring, så det ikke lekker ut til vann eller luft, og kationebyttekapasiteten øker. Alle disse effektene bidrar positivt til avling, plantehelse og kvalitet, og er dermed viktig for bondens økonomi på lenger sikt. 

Grynfremmende tiltak

Hvordan

Levende plantedekke

  • Eng i vekstskiftet eller å så eller plante ny kultur som avløser den som går ut.
  • Fangvekster i korn og grønnsaker.
  • Kortest mulig tid med svart jord, både i og mellom kulturene.

Gi jordlivet ro

  • Minst mulig jordarbeiding som pløying, harving og fresing

Beskytte jorda og jordlivet

  • Levende plantedekke eller annet jorddekke.
  • Forebygg pakkeskader: Unngå trafikk og jordarbeiding ved fuktige forhold. Faste kjørespor, fornuftig kjøremønster, last og dekkutrustning.
  • Unngå raske eller sterke kjemiske påvirkninger, som for eksempel lettløselig gjødsel eller mye kalk. 

Mangfold på alle nivåer

  • Diversitet i plantekulturene, vekstskifte og variert organisk materiale som tilbakeføres til jorda.
  • Ta vare på naturengene ved rett beitetrykk og høsting.

Koble på kretsløpet

  • Beiting der det er mulig, men ikke overbeiting.
  • Tilbakeføre organisk materiale til jorda.

Husdyr som jordoppbyggere

  • Styre husdyrholdet på en måte som fremmer store rotsystem og god vekst i enga.
  • Beiting, men ikke overbeiting.

 

Hold deg oppdatert og lær mer om økologisk landbruk!

Denne artikkelen står på trykk i fagbladet Økologisk Landbruk nr. 4-2019 som abonnentene får i postkassa i uke 51. 

 

Ønsker du å holde deg oppdatert om utviklingen i økologisk landbruk og lære mer om hvordan du best kan produsere økologisk? 

 

> Bestill abonnement 

 

 

 

Ordforklaring

 

Kationebyttekapasitet: Evnen jorda har til å holde på positive ioner.

 

Oksiderende forhold: Miljø med fritt oksygen.

 

Reduserende forhold: Miljø uten fritt oksygen.

 

Koevolusjon: Når to eller flere arter har et nært, økologisk forhold slik at de påvirker hverandres evolusjonære utvikling.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.