Markedhagedyrking: Foretaksutvikling

02.10.2020 (Oppdatert: 02.10.2020) Hans Gaffke

Det finnes mye råd og erfaring om hvordan dyrke økologiske grønnsaker. Derimot finnes det lite tilgjengelig kunnskap om hvordan få eller beregne lønnsomhet i produksjonen. Tilstrekkelig lønnsomhet er en vesentlig faktor for bæredyktighet i en grønnsaksproduksjon for salg. Artikkelen beskriver praktiske tilnærminger for planlegging og beregning av lønnsomhet.

Dette er femte artikkel i en serie om markedshagedyrking skrevet av Hans Gaffke i NLR Øst for fagbladet Økologisk Landbruk.

Ved planlegging av oppstart/videreutvikling av produksjonen kan en sette:

  1. mål for salgsinntekt
  2. mål for timelønn, overskudd
  3. mål for kostnader

Mål for salgsinntekt

Eksempler for mål for salgsinntekt innen ulike kulturer. Inntektsmål bør regnes om til sammenlignbar størrelse kr salgsinntekt/daa. Dersom arealtilgangen er begrenset så er det viktig å velge grøder med høy salgsavling per dekar.

Inntektsmål

Inntektsmål/daa – type produksjon

Kr 180.000 på 3 daa = kr 60.000/daa

Andelslandbruk 20 andeler/daa à kr 3.000?

Kr 90.000 på 0,5 daa = kr 180.000/daa

Hodesalat 6.666 hoder à kr 27 (kan også dyrkes med to hold på halve arealet)

Kr 175.000 på 5 daa = kr 35.000/daa

Potet 1.300 kg à kr 27

 

Aldri selg på pris

Størst usikkerhet ved definisjon av salgsinntekt råder ved prissetting. Som småskala produsent er det umulig å ha dagligvarebutikkens priser som ledesnor. Produktene i butikken blir dyrket av meget godt mekaniserte og spesialiserte gårdsbruk med et fåtall produkter.

Å kunne tilby et bredt utbud av grønnsaker eller sorter kan sammenliknes med det å drive en spesialforretning der produktmangfold gjenspeiler seg i høyere prisklasse. Mangfold, ferskhet, smak, farge og identitet/lokal opprinnelse kan danne grunnlag for merverdi. Forsyningssikkerhet etter Koronavirus-utbrudd er å anse som ny merverdi for lokalproduksjon.

Eksempel salgsinntektsmål salat: 6.666 salathoder à kr 27 gir kr 90.000/daa.

Ser vi på oppnådd pris på Bondens marked i Oslo så har den ligget på kr 39,13 (eks. mva.). Omregnet på salgsinntekt per dekar øker salgsinntekt per dekar fra 180.000 til kr 260.000/daa.

 

Priser oppnådd på Bondens marked 2019, Østlandet (inkl. mva.)

 

 

Valg av type produksjon styres av flere ting enn salgsinntekten per dekar.

Ta stilling til disse spørsmålene:

  • Hva ønsker du å produsere?
  • Hva ønsker du å jobbe med?
  • Hvordan er tilgangen på utstyr, infrastruktur?
  • Hva og hvor er det marked for produktene mine?

Nå kan du definere satsingsområdet, og det kan det være aktuelt å satse på en av disse "nisjene":

  • Grønnsaker som folk bruker mye av
  • Bredt tilbud innenfor utvalgte kulturer som salat eller hvitløk
  • Spesialiteter som fargete gulrøtter eller månedsreddik
  • Grønnsaker til restaurant
  • Grønnsaker til videreforedling som melkesyregjæring e.l.

Når satsingsområde og produkter er valgt skal det settes en salgspris på alle grøder for å kunne analyseres de ulike grødenes lønnsomhet.

Lønnsomhet

Den vanlige måten å finne fram til lønnsomhet i den enkelte produksjon er å beregne dekningsbidraget (sum salgsinntekt fratrukket variable kostnader). Når det dyrkes mange små kulturer så er det vanskelig å beregne disse. Forenklede betraktninger kan da være mer hensiktsmessige for sammenligningen

  • «lønnsomhet» per arealenhet (salgsinntekt/arealenhet)
  • «timelønn» avledet av salgsverdi/time høstearbeid

«Lønnsomhet» per arealenhet

Her kan det anslås det avlinger per hageseng ved normert sengestørrelse, eller sengemeter.

Eksempel dyrking av salat: Salat dyrkes i tre rader på seng. Sengebredden er på 75 cm. Planteavstanden i raden er på 30 cm. Dette gir 10 salathoder per meter seng. Ved salgspris netto kr 27/hode blir salgsinntekt på kr 270 per meter seng.

Salat dyrket på samme måte, dog med redusert planteavstand i raden, nå på 25 cm istedenfor 30 cm, gir 12 salathoder per meter seng og salgsinntekten blir på kr 324 per meter rad.

Denne skjematiske betraktning viser verdien av å øke avlingen per arealenhet (innenfor vekstenes behov for plass til vekst).

Tiltak for å øke arealavlinger er:

  • Høy(ne) jordfruktbarhet gjennom bl.a. tilførsel av organisk materiale, gjødsel, plantedekke/fangvekst, redusert (minimert) jordarbeiding
  • Opprettholde rasjonell arbeidsflyt (ugrasrenhold, gangbredde, layout av hage)
  • Sesongforlengelse – bruk av fiberduk
  • Flere korte kulturer etter hverandre framfor en lang (planteoppal fram for direktesåing)

Mål for «timelønn»

Anslagsvis beregning av timelønn gjennom salgsverdi av høstet salgsklare grøde, enheter/arbeidstime.

For kalkulering av timelønn ser en på alle arbeidsoperasjoner gjennom året. Rundt regnet brukes det 1/5 del av den samlede arbeidstiden på hver av arbeidsoperasjonene.

Tidsbruk til ulike arbeidsoppgaver – skjematisk oppsett:

  • 20 prosent oppal og etablering av grøder
  • 20 prosent stell av grøder
  • 20 prosent høsting og videre håndtering
  • 20 prosent salg
  • 20 prosent administrasjon og planlegging

Slik kan timelønnmodellen brukes - eksempler på høsteenheter:

  • Buntegulrot, salgsklar – målt høstekapasitet 16 bunter/time/person x kr 30 = kr 480/t
  • Sukkererter pose a 150 g – 16 poser/time/person x kr 30 = kr 480/t

For enkelthetens skyld kan vi bruke eksemplet med buntegulrot og si at vi kun dyrker buntegulrot. Et årsverk er på rundt 1.800 timer, 1/5 av tiden går til høsting og videre håndtering. Dette gir 360 timer à kr 480 = kr 172 000 salgsinntekt netto.

Salgsinntekten skal dekke både lønn og variable kostnader, inklusive avskrivninger. Dersom de variable kostnader utgjør 50 % av salgsinntekten på kr 172.000, utgjør timelønnen kr 48. (Kr 172 000 x 50 prosent ÷ 360 = timelønn på kr 48)

Rundt regnet vil de variable kostnadene inklusive avskrivninger ligge et sted mellom 30 og 50 prosent av salgsinntekten. Variable kostnader på 30 prosent av salgsinntekten i buntegulroteksemplet gir en timelønn på kr 68.

Hva er en akseptabel timelønn?

En mulig tilnærming er å se på hva det ville koste å la en ansatt gjøre hele jobben. I 2019 var tarifflønn for nybegynner uten agronomutdanning kr 143 /t + 12 prosent feriepenger + 14,1 prosent arbeidsgiveravgift = kr 183 t (eksklusive forsikring).

For å oppnå timelønn på kr 183 med variable kostnader tilsvarende 40 prosent av nettosalget så behøves det en verdiskapning på kr 1.524/time høstearbeid (salgsinntekt på kr 549.000 kr/årsverk) i denne skjematiske betraktning.

Å redusere tidsforbruk på andre oppgaver enn til innhøsting, klargjøring av avling for salg gir økt timelønn. Høsting og videre håndtering vil da utgjøre mer enn de anslåtte 20 prosent.

Effektive arbeidsteknikker er avgjørende for resultat

Disse finnes ikke nødvendigvis i bøker eller på nettet. Oppsøk om mulig et intensivt veldrevet grønnsaksbruk i nærheten og tilby din arbeidskraft gratis for å lære.

Erfaringsmessig varierer arbeidsforbruket til stell av grøder mye mellom ulike produsenter. Å beholde kontroll over ugraset fra dag én gjennom hele sesongen er essensielt for en tilfredsstillende timelønn.

Kan hende grødevalget bør (re)vurderes, å velge flere korte kulturer framfor en lang. Veksttiden i åkeren kan kortes ned. Å basere dyrkingen på småplanter der det er mulig reduserer behovet for ugrasrenhold og gir raskere vekst i åkeren.

Tidsbruken på salg vil variere med salgsform og nærhet til de ulike markeder.

Mål for kostnader

Summen av variable kostnader som frø, gjødsel, emballasje, og faste kostnader - avskrivning på maskiner, redskap og bygninger skal ikke overstige 50 prosent av salgsinntekten i planleggingen.

Velg utstyr tilpasset dyrkingsomfanget/arbeidsstokken, velg redskaper som kan bruke til flere arbeidsoperasjoner.

Markedhagedyrking

Dette er femte artikkel i en serie om markedshagedyrking skrevet av Hans Gaffke i NLR Øst for fagbladet Økologisk Landbruk.

 

Tidligere artikler:

 

Dyrkingskonseptet market gardening, nr. 2-2019.

 

Bruk av handelskompost og annen gjødsel i market gardening – markedshagedyrking, nr. 3-2019.

 

Etablering av markedshageareal, nr. 4-2019. 

 

Hjulhakken – gartnerens arbeidshest, nr. 1-2020

 

Mer om effektivisering innenfor grønnsaksproduksjon etter lean-prinsippene kommer i neste utgave av Økologisk Landbruk.

 

 

Hans Gaffke er mangeårig rådgiver i NLR Øst innenfor økologisk åkerbruk og småskala, allsidig, økologisk grønnsaksdyrking. Han har praktisk erfaring fra eget småbruk i Østfold. Hans er nasjonal fagressurs for økokorn og småskala, allsidig, økologisk grønnsaksdyrking.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.