Frøblanding eller renbestand?

01.04.2020 (Oppdatert: 01.04.2020) Elin Sikkeland

Er det noe poeng med artsblandinger eller er det bedre å satse på en til to arter som er produktive? Med dette spørsmålet åpna Marit Jørgensen fra NIBIO sitt innlegg under Øko 2020 i januar.

Kløver og gras i blanding. (Foto: Elin H. Sikkeland)

Dette er også et spørsmål jeg som landbruksrådgiver får fra tid til annen, om det ikke vil lønne seg å dyrke for eksempel ren timoteieng og gjødsle denne optimalt istedenfor å så ei blandingseng. Det korte svaret er nei, det litt lengre svaret på hvorfor svaret blir nei får du om du leser videre.

Mange studier har vist at artsblandinger for grovfôrproduksjon er mer stabile og produktive enn gras eller belgvekst i renbestand. Hovedgrunnene til dette er at ei artsblanding er mer robust mot ugunstige og svingende klima- og miljøforhold. Blandinger har vist seg å være mer tolerante for både tørke og oversvømmelser, fordi det er større sjanse for at en av artene i blandinga tåler forandringen. Blandinger konkurrerer vanligvis bedre mot ugras og gir større andel sådde vekster i grovfôret enn renbestand. Gras og engbelgvekster dyrka i blanding kan gi en mer balansert fôrverdi og et bredere høstevindu om du har ei blanding som er komponert med det som mål.

Identitet eller totalt antall arter?

Den biologiske forklaringen på dette er delvis det som kalles nisjedifferensiering. Det vil si at ulike arter og sorter utnytter forskjellige økologiske nisjer i enga. Dermed kan ressursene fordeles bedre i ei blanding enn når man dyrker arter i renbestand der alle plantene har samme økologiske nisje og ressursønsker. Det kan også komme av fasilitering, som er at plantene tilrettelegger for hverandre på ulike måter ved for eksempel at de gir ly, eller skaffer nitrogen til enga gjennom nitrogenfiksering.

Marit Jørgensen understreka i sitt innlegg at identiteten til artene som settes sammen antakelig er viktigere enn det totale antallet arter i blandingen.  Så det er ikke gitt at ei blanding med 15 arter er bedre enn ei blanding med fire ulike arter som er gunstig sammensatt blanding med tanke på egenskaper.

Planteegenskaper

Identitet til arten er viktig siden ulike arter har ulike egenskaper som for eksempel tørke- og fukttoleranse, nitrogenfiksering, vinterherdighet og tidlighet om våren. Dette er egenskaper ved planten som skiller den fra andre arter og sorter. Så ved å bevisst blande arter og sorter med ulike egenskaper vil man i mange tilfeller få en merverdi kontra det å blande mange arter med mer eller mindre like egenskaper. Undersøkelser har vist at identitet til artene er en viktigere parameter i sådde kulturer enn i mer permanente grasområder, men dette er vel også fordi her blir det lett en nisjedifferensiering og tilpasning over tid av de artene som naturlig befinner seg i området.

Økonomiske analyser har også vist at blandinger lønner seg økonomisk over renbestand sjøl med en høyere frøkostnad.

Belgveksteffekt

Logisk nok viser det seg at ved å blande inn kløver i blandinger der det gjødsles svakt, kan man få en stor avlingseffekt. Resultater fra forskningsprosjektet FOREFF som avsluttes nå støttes opp av en stor metaanalyse som nylig er gjennomført. Den viste at ved lave nitrogenmengder (opp til 10 kg N per dekar) er gjennomsnittlig avlingsøkning mellom 32 og 66 prosent ved å blande inn belgvekst. Ved høyere nitrogenmengder fant man også en gjennomsnittlig avlingsøkning, men den var ikke statistisk sikker. Ved lave gjødslingsmengder vil man kunne utnytte kløverens muligheter til å fiksere nitrogenet fra lufta optimalt. I FOREFF fant man også en positiv effekt av å blande hvit- og rødkløver til grasblanding til slått.

Avling og ugras

I et stort europeisk prosjekt fordelt på 31 forsøkssteder fra sør til nord i Europa fant man at gjennomsnittlig avling i blanding var høyere enn gjennomsnittsavling monokultur i mer enn 97 prosent av sammenligningene (se figur 1).

Figur 1: Figur fra prosjekt over 31 europeiske forsøkslokaliteter, hvor alle stedene med * over ga signifikant meravling i blanding enn den høyeste monokulturavlinga. Fra Finn m. fl. (2013)

 

Blandingene ga også bedre totalavling enn den beste monokulturen i 60 prosent av tilfellene. Det er også interessant, at den monokulturen som gjør det best ett år ikke behøver å være den som gjør det best året etter. Dermed kan man si at blandingseffekten er enda sterkere, siden man i halvparten av tilfellene sammenligna med en annen monokultur enn året før. Avlingsstabiliteten over år er altså svakere i renbestand og dette understreker enda en gang blandingenes robusthet.

Ugrasmengden holdt seg under fire prosent over tre engår i blandingene, mens det i monokultur var en gjennomsnittlig økning fra 15 prosent ugras i første engår til over det dobbelte i tredje engår.

Hva slags blanding passer hos meg?

Marit Jørgensen presenterte en figur (figur 2) som viser gangen i hvordan man kan finne eller sette sammen den beste blandinga for sin gård og sitt bruk. For å finne ut hva som passer best hos deg må man ta utgangspunkt i behov, deretter må man se på hvilke arter som oppfyller dette behovet. Om dette blir mange arter, må det gjøres en vurdering av hvilke arter som er de viktigste av disse og hvordan disse håndterer miljøforhold på stedet. Til slutt må man vurdere hvor mange arter som er nødvendig, og da sitter du med ei frøblanding som passer til formålet. Er du heldig finner du denne blandinga eller noe som ligner tilstrekkelig i en frøkatalog fra ett av frøfirmaene, ellers må du kjøpe frø og blande sjøl.

Når vi vet at vi må regne med å få mer ekstremvær både på den tørre og våte sida av skalaen, kan det være fornuftig å ta en gjennomgang av om du bruker de mest optimale blandingene på dine skifter. Om du trenger hjelp til denne vurderinga, eller ønsker en sparringpartner, kan din NLR-rådgiver hjelpe deg.

Figur 2: Basert på Sanderson m. fl.  (2007)

 

Referanser

Finn et al. (2013) Ecosystem function enhanced by combining four functional types of plant species in intensively managed grassland mixtures: a 3‐year continental‐scale field experiment

Sanderson et al. (2007) Plant species diversity, ecosystem function, and pasture management - A perspective

 

 

 

Hold deg oppdatert!

Denne fagartikkelen står på trykk i fagbladet Økologisk Landbruk nr. 1-2020. Vil du holde deg oppdatert og lære mer om økologisk landbruk i 2020?

 

Bestill et abonnement på fagbladet Økologisk Landbruk!



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.