Dyrk frø

07.03.2018 (Oppdatert: 07.03.2018)

Å dyrke frø gir glede og større innsikt i plantene vi dyrker. Du kan få frem varianter som er bedre tilpasset ditt område og med egenskaper du setter pris på. Vi har ennå rett til å dyrke vårt eget frø, men en rettighet som ikke brukes, er lett å miste. Tom Harald Eckell | Bonde og frødyrker

–Det er en god ide å dyrke sorter som du kjenner og er glad i. Foto: Hege Sundet

I 10 000 år var bønder i hovedsak selvforsynt med frø. Det er først i de siste 100 åra at sortsutvikling og frødyrking har blitt et fag for spesialister. Dette har gitt oss frø av høy kvalitet, med garantert renhet og spireevne, til en grei pris. Så hvorfor skal vi da bry oss med å dyrke eget frø? For meg er gleden ved å følge plantene fra frø til frø og den gode følelsen det gir å så sitt eget frø en god nok begrunnelse i seg selv. I tillegg kommer aspektet med å forvalte det genetiske mangfoldet. Utviklingen i frømarkedet går mot stadig større, multinasjonale selskaper. For hvert firma som blir kjøpt opp eller nedlagt, forsvinner sorter fra markedet. Det er få sorter å få kjøpt som er selektert og dyrket i Norge eller Skandinavia. Norsk landbruk trenger tilpassede sorter, og det kan vi ikke få fra store internasjonale selskaper. Når staten ikke vil bidra, bør vi gjøre noe selv.
 
Tilpasning og seleksjon
Frødyrking skiller seg ikke så mye fra matproduksjon, men plantene trenger noe større plass når de skal bære frø. Ettårige arter kan sås eller plantes med vanlig avstand og tynnes ved å fjerne de svake og unormale.
 I all frødyrking vil det skje arvelige endringer ved naturlig seleksjon, plantenes tilpasning til miljøet og ved mutasjoner. Ved å ta frø fra de beste plantene gjennom flere generasjoner, kan dyrkeren få en sort eller stamme som er bedre tilpasset forholdene på stedet og fremme egenskaper som smak og farge. Vi bør også sørge for at pollenet kommer fra de samme, utvalgte plantene, og hindre pollen som gir uønskede krysninger.

Krysningsfare
For å unngå krysning er det enkleste å dyrke frø i sikker avstand fra uønskede pollenkilder. For kryssbestøvere betyr det en kilometer i åpent terreng. Med naturlige hindre som åser eller skog imellom, greier det seg med mindre avstand. For selvbestøvere duger det med noen meters avstand til "hjemmebruk". Kryssbestøving kan forekomme dersom det er rikelig med pollinerende insekter. Har du verdifulle frø til avl, bør du alltid ta vare på noe som reserve. 
 Husk også krysningsfaren fra naboens rapsåker med tanke på kålrot, nepe, broccoli og blomkål. Alle Brassica oleracea kan krysses. Vill gulrot og pastinakk, åkerreddik og åkerkål må vi ha kontroll på for å hindre krysning med de kultiverte artene.

Innavl
Selvbestøvere har naturlige hindre mot krysning, og tar ikke skade av innavl. Kryssbestøvere vil få nedsatt vitalitet og fruktbarhet ved innavl. Her bør vi ta frø fra så mange planter som praktisk mulig og sørge for mange fedre. Selv en moderat innavl kan ødelegge en sort, ved at virkningen summeres opp gjennom flere generasjoner. Noen arter som kålrot, Brassica napus og agurkvekstene squash, melon og agurk er både kryss -og selvbestøvere. De tar liten eller ingen skade.
 Innavl kan være en effektiv metode for å sortere bort uønskede egenskaper og befeste ønskede. De negative virkningene kan oppheves ved å ha to eller flere linjer som så krysses. Dette er prinsippet for hybridfrø, men kan også brukes i frøfaste sorter, gjerne ved å bytte frø med andre dyrkere av samme sort.

Forkultur og klimatiltak
Klimaet i Norge er ikke det beste for å dyrke frø. Sesongen er så kort at arter som selleri, purre og salat sliter med å få modne frø. Mye nedbør kan gi soppangrep, og tidlig frost kan lett ødelegge spireevnen. Forkultur, fiberduk eller plasttunnel kan med fordel brukes til seine arter.Velg en sørvendt vokseplass med lett jord, også for arter som ellers trives på leirjord, særlig ved omplanting. Plasser med mye skygge eller som er spesielt frostutsatt er uegnet for de fleste artene.
 Sterk vind kan lett føre til legde eller at frøet blåser bort, men det bør være såpass luftig at plantene tørker raskt opp etter regn. Hvis du har nesten modent frø og forventer frost eller
langvarig regn, kan det lønne seg å høste hele planter og la frøet ettermodne på en beskyttet plass.

Vinterbeskyttelse
To -og flerårige arter må overvintre for å gi frø. Pastinakk, purre, grønnkål og persille kan overvintre på feltet mange steder, men de fleste andre må lagres på et beskyttet sted. Overvintring på felt er usikkert, men gir ofte tidligere modning og sparer arbeid. Rotvekster og andre som visner helt ned kan dekkes med halm eller lignende. Med slik beskyttelse kan arter som gulrot og persillerot overvintre i større deler av landet. De bør da tas opp om høsten for sortering og plantes ut igjen med god avstand. Dekke må ikke legges på for tidlig, vent til kulda kommer.
 På planter som skal lagres inne eller i kule pusses mye av bladene bort, men vekstpunktet må spares. Lange røtter kan friseres, ellers bør mest mulig av rotsystemet bevares. Utplanting bør skje så tidlig som mulig om våren.  

Sein såing
Unge planter av neper og kålrot kan bli vinterherdige hvis de blir sådd seint i juli eller august. Med sein såing kan ettårige arter som salat og asiatiske bladgrønnsaker klare vinteren. Sjansen for å lykkes er best når det er lite tele, stabilt snødekke eller vinteren er mild. Planter som har levende blad trenger lys og luft når det er varmegrader og må derfor ikke dekkes helt. Fiberduk over plantene eller et isolerende jorddekke imellom hjelper. De tandreste artene som broccoli og blomkål kan overvintres i benk, kaldhus eller plasttunnel. Korsblomstra arter og beter går lett i legde. De må støttes opp, ellers blir frøet ødelagt.

Forebygg sykdom og skadedyr
Du må starte med å dyrke smittefritt frø og være nøye med vekstskifte. Insekter og noen sykdommer kan lettere holdes i sjakk i et lite bestand. Luk ut syke individer. Da får en kanskje også fjernet de som er mer mottagelige, så sortens motstandskraft styrkes. Frø som er smittet med bakterier kan desinfiseres med varmt vann, men det krever stor nøyaktighet for ikke å skade frøet.
 Glansbiller som angriper blomstene hos korsblomstra, har jeg bekjempet ved å riste dem av, eller fanget dem på limpapir. Frøspisende fugler kan stikke av med hele avlingen på kort tid, korsblomstfamilien er mest utsatt. Mottiltaket er å legge på nett når det nærmer seg modning.

Høsting 
Høstetidspunktet er viktig. Umodent frø får dårlig spireevne og holdbarhet. Overmodent frø kan drysse av, skades av sopp eller begynne å spire.
 Høstemodent frø skal være hardt, tørt og ha den typiske fargen for arten og sorten. Belg, hams, skjerm eller tilsvarende er ikke lenger grønne. Unntakene er frø som sitter i saftige frukter, som tomat, squash og potet. Fruktene bør få henge til de er overmodne og gjerne lagres til begynnende råtning før frøet tas ut. De inneholder spirehemmende stoffer som må brytes ned før frøet kan spire.
 
Tresking
Noen arter kan treskes ved høsting hvis været har vært gunstig. Ofte trengs det ytterligere tørking og ettermodning. Da er det best å høste hele planter eller frøstander.
 Ofte er modningen ujevn. Er været godt, og frøet ikke drysser kan vi utsette høsting til det meste er modent, det er ofte tilfelle for reddik. Ellers bør det høstes etterhvert som det modner, gjelder gulrot og salat.
 Større mengder utresket materiale tørkes enklest ute hvis været er godt. Det bør ikke være i kontakt med jord, men tørkes stående eller på hesje eller annet stativ. Mindre partier kan tørkes på en presenning, så du får en samlet opp frø som drysser.  Når det er tørt kan det lagres på et luftig sted under tak og treskes når det passer. Tørt frø tåler frost.

 Treskemetoden må tilpasses mengde og art. Noen frøslag sitter løst og åpent, de er lette å riste eller slå løs. Andre kan gnis løs med hendene (bruk hansker!) Harde belger, som på erter, bønner og reddik kan knuses ved å tråkke på dem med gummisåler, eller ved å slå på dem med en stokk, gjerne med noe som demper slaget imellom. Hardhendt behandling kan ødelegge frøet. Bønner og erter er særlig utsatt. For å få samlet opp frøet bør vi arbeide på et tett og reint gulv, presenning, eller i en tett beholder.

Rensing
For å skille frø fra andre plantedeler kan du utnytte tyngdekraften, se tekstboks.  Frøet som er tyngst vil falle til bunns når vi beveger på blandingen. Grovere plantedeler er da lett å «skumme av».
Skal frøet sås umiddelbart og for hånd kan det brukes som det er. Skal det såes med maskin må det
renses mer nøye.

Lagring
For at frøet skal bli lagringsdyktig i ett til fem år må det minst tørkes ned til 12 prosent vann. Det gjøres enklest ved å legge frøet i tynne lag på et tørt og luftig sted innendørs i en til tre uker. Luftfuktigheten bør ikke overstige 60 prosent. Jo tørrere frøet er og jo lavere temperaturen er, dess bedre holder det seg. Fuktigheten er viktigst. Ekstremt tørt frø for langtidlagring eller dypfrysing kan vi få ved å bruke "silica gel". Godt modent frø av god kvalitet og uten skader holder seg alltid best.

Kontroll og samarbeid
Det er svært viktig å merke planter og frøposer. Du må notere relevante opplysninger som arter, sort, opprinnelse, avstamning og produksjonsår under både dyrking og lagring. Stort sett er det bedre å fornye frøet ofte enn å satse på lagring, men det går jo en grense for hvor mange sorter en dyrker kan rekke over. På den andre siden blir det lett mer frø enn vi har bruk for selv. Ved å samarbeide, kan vi få tilgang til et større antall sorter på en enkel måte. Ulike dyrkere har ofte ulike forutsetninger og kan utfylle hverandre.

Tips for å rense frø

 

Sikting

Bruke to sikter. Den en sikta har hullstørrelse som såvidt holder frøet tilbake og den andre har åpninger som frøet går igjennom. Slik får vi skilt fra det meste av "bøsset". Det finnes sikter å få kjøpt som er laget for formålet, men den nevenyttige kan lage dem selv. Jeg har til nå greid meg med et utvalg av kjøkkenredskap.

 

Bøttetrikset

Tøm frøet i en jevn strøm fra en bøtte til en annen i passelig sterk vind. Frøet vil havne i den nedre bøtta, og lettere materiale blåser bort. Vinden er lunefull og ei vifte gir mer kontroll. På små mengder holder det å blåse med munnen eller med en hårtørrer uten varme.

 

Støvsugerknepet

En bærrenser for støvsuger utnytter samme prinsipp. Den består av et plastrør med en

gren for tilkobling av en støvsugerslange, som festes vertikalt til en bordkant. Frøet helles i ei trakt på toppen, støv og andre lette partikler suges bort, mens frøet faller ned i en beholder under. Denn kan kjøpes for ca. 300 kr hos Felleskjøpet m. fl. Anbefales!

 

Rulle på lodden flate

Frø kan også renses ved at det rulles over en ru eller lodden flate som holder bøsset tilbake.

Til eget bruk trenger frøet ikke alltid å være 100 prosent rent, men "godt nok" med hensyn til såutstyr.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.