Bytt stål mot røtter

11.05.2018 (Oppdatert: 11.05.2018) ,  Else Villadsen

Maskinselgerne har et bredt spekter av jordarbeiding- og jordløsningsutstyr. Stadig flere oppdager konkurrentene til nettopp dette utstyret - hos frøforhandlerne.

Bildet er tatt en drøy måned etter såing i august. Det er klart den oljereddiken der vil gjøre en jobb med jordstrukturen. Foto: Knut Arne Huseby

Fangvekster, grønngjødsling eller den danske benevnelsen efterafgrøder har vekket nysgjerrighet blant både konvensjonelle og økologiske bønder. De har mange kallenavn men felles for dem er at de ikke dyrkes med hovedformål om å høstes for å gi en omsettelig avling. Det er altså hvordan de virker på dyrkningssystemet og etterfølgende plantekultur som gjør dem interessante. Jeg velger å kalle dem grønngjødslingsvekster i denne sammenhengen, selv om det kun beskriver èn av vekstenes mange virkninger.

 

Nytt fokus

Grønngjødsling er ikke noe nytt fenomen, og spesielt ikke for økologer som har brukt denne metoden til å tilføre ekstra næring i vekstskiftet. Men det er vekket en ny interesse der fokuset er rettet mot de ulike formålene vekstene kan brukes til, og ikke kun gjødslingsvirkningen. Til gjødsling brukes det normalt vekster som samler og produserer spesielt nitrogen for etterfølgende kultur. Fangvekster derimot er vekster som skal fange overflødige næringsstoffer i jorda etter at hovedkulturen er høstet slik at utvaskingen begrenses. Begge metodene gir samtidig en bonuseffekt på jordstrukturen, som nå har fått mer oppmerksomhet. Velger du vekster spesielt med dette i tankene kan grønngjødslingen gi en skikkelig "boost" til jordhelsa.

 

Ulike røtter

Plantene kan være like forskjellige under bakken som de er over. Raigras har et tett rotsystem og mye rotmasse uten at den gror særlig dypt. Mens raps og andre i korsblomstfamilien har mindre rotmasse selv om de har en dypere rotvekst. I det øverste jordlaget er det derfor spesielt planter med høy rot-tetthet som har størst effekt på jordstrukturen. Luserne, sikori og lupin er noen skikkelig jordløsnere ned i dypere jordlag spesielt over tid. Røttene har også forskjellige egenskaper som hjelper dem å ta opp mindre tilgjengelige næringsstoffer, som fosfor. Lupiner kan for eksempel skille ut stoffer som forsurer jorda kraftig rett ved rota slik at sterkt jordbundet fosfor løses ut og blir tilgjengelig. Korn og andre gras-vekster har også denne egenskapen men de forsurer ikke jordmiljøet på samme måte.

 

Ikke problemfritt.

Det er få tiltak i jordbruket som har utelukkende positive effekter. Grønngjødsling har også sine utfordringer. På samme måte som ugras kan undersådd grønngjødsling konkurrere med hovedkulturen. De kan også begrense mulighetene for mekanisk ugrasbekjempelse. Med permanent plantedekke skapes det også bedre forhold for snegler. Huske også på at vekstfølge-sykdommer kan holdes i live med planter fra erteblomstfamilien eller korsblomstra vekster. Har du disse plantefamiliene ellers i vekstskiftet må du passe på at de ikke er i omløpet tettere enn seks år.

 

Valg av strategi og kompromiss

Om du har et egnet areal der du ønsker å bytte ut stål og hestekrefter med biologisk jordløsning bør du vurdere situasjonen og dine praktiske muligheter. Er det mest pakkeskader i det øverste jordlaget, eller er problemet lenger ned? Dyptgående løsning med for eksempel sikorie eller oljereddiker har best resultat ved så lang vekstsesong som mulig. Oljereddiker vil konkurrere kraftig med hovedkulturen, og egner seg bedre til etablering etter høsting. Noen ganger er kostnadene ved frøet du helst vil ha for store og du må inngå kompromiss ved å velge andre arter.

 

Underkultur

Grønngjødslingen dyrkes som enhver annen kultur og det er arbeid med etablering og eventuelt nedmolding. Undersådd grønngjødsling kan være en rimeligere løsning, men det begrenser utvalget av vekster. Såing på høsten kan gjøres et par uker før høsting med for eksempel en sentrifugalspreder, men det fungerer best med frø som krever grunn sådybde. Det må være nok fuktighet som sikrer spiring. Sås grønngjødslingsvekstene etter høsting skal en være kjapt ute for å oppnå best mulig effekt. Danskene anbefaler kun kornarter ved såtid etter 15. september, men de vil gi en begrenset virkning så sent i sesongen.

 

Nedmolding

Når grønngjødslingen har gjort sitt må den moldes ned. Mengden plantemasse varierer med overvintring og arter. Dyp nedmolding med plog gjemmer planterestene godt, men de blir også mindre omsettelige spesielt i leirholdig jord. Ideelt er derfor en overfladisk nedmolding to til tre ganger med for eksempel en skålharv eller kultivator. Husk bare på at flere overkjøringer koster både energi og jordstruktur.

 

Start i det små.

Foreløpig har vi lite norske erfaringer med alternative grønngjødslingsvekster i stor skala. Landbruksrådgivningen jobber stadig med problemstillingen, og både ulike arter og etableringsmetoder testes. Såmengder, blandingsforhold, overvintringsegenskaper og konkurranseevner under norske forhold trenger vi mer kunnskap om. Ønsker du å prøve deg frem anbefaler vi derfor å starte med mindre skifter for å få erfaring med hva som fungerer på din jord, og med ditt utstyr. - Og gjør du noen spennende erfaringer underveis? La oss gjerne 

Artikkelen sto på trykk i fagbladet Økologisk Landbruk nr 2 2017.

 

Tabell 1: Standardforslag til grønngjødslingsvekster i ulike situasjoner.

 

 

Såmetode

Hvor/ Når

Arter

Veksthastighet

Sådybde, cm

Såmengde renbestand, kg/daa

 

Over-

vintrende

Undersådd

Om våren

I vårkorn

 

Hvitkløver

Tiriltunge

It. Raigras

Sikorie

++

+

+++

+

0,0- 1,0

0,5- 1,0

0,0- 2,0

1,0- 3,0

0,4- 1,0

1,0-2,0

3,0- 4,0

0,8

I høstkorn

Rødkløver

Luserne

It. Raigras

Sikorie

+++

+

+++

++

1,0- 2,0

0,5- 1,0

1,0- 2,0

1,0- 3,0

1,0- 1,5

1,0- 1,5

3,0- 4,0

0,8

Ettersådd

Tidlig

Vinterbygg

Lodnevikke

Høstraps

Blodkløver

++

++

+++

++

2,0- 4-0

2,0- 4-0

1,0- 2,0

0,5- 1,0

12,0- 18,0

7,5- 10,0

0,8- 1,2

1,2- 2,0

Sent

Lodnevikke

Høstrug

++

++

2,0- 4-0

2,0- 4-0

7,5- 10,0

12,0- 16,0

Ikke

Over-

vintrende

Undersådd

I vårkorn

Jordkløver

+

1,0- 2,0

2,0- 3,0

I høstkorn

Perserkløver

Erter

++

++

1,0- 2,0

4,0- 6,0

1,0- 2,0

10,0- 25,0

Ettersådd

Før 15.august

Fôrvikker

Lupin

Honningurt

Gul sennep

Oljereddik

Vårraps

+++

++

+++

+++

+++

+++

2,0- 4-0

2,0- 4-0

1,0- 2,0

1,0- 2,0

1,0- 2,0

1,0- 2,0

10,0- 14,0

15,0- 28,0

1,0- 1,5

0,5- 1,0

1,0- 2,0

0,8- 1,2

Sent

Havre

Vårbygg

+

+

2,0- 4-0

2,0- 4-0

10,0- 12,0

12,0- 18,0

 

 

 

Lage din egen blanding?

 

Så x % av såmengden til renbestand av arten ut ifra hvor mange % av plantebestanden du vil den skal utgjøre. Konkurransesvake planter kan få litt høyere andel, og motsatt med konkurransesterke planter.